4. generasjons oppdrettstorsk: - oppfører seg mye mer som en tamfisk
Siste generasjon oppdrettstorsk har blitt tammere og roligere atferdsmessig, og håpet er nå at næringen skal tørre å satse fullskala for å kunne produsere torsk.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Det var for 10-12 år siden stor aktivitet innen oppdrett av torsk, men det var ingen som fikk til lønnsomhet, sier daglig leder i Aquaculture Innovation AS, Rolf Nordmo til Kyst.no.
- Av totalt 50 selskap var det ca 49 som gikk konkurs, og dermed mistet næringen troen på torsk, legger han til.
Siden den gang har Nofima i Tromsø holdt liv i en torskestamme og drevet avlsarbeid, og nå er det kommet til fjerde generasjon av oppdrettstorsk, opplyser Nordmo. For et par år siden ble det dannet et konsortium med Nofima som jobber med avl, Skretting som har fokus på fôr, Insula/Nordic Group som skal drive med salg av slaktet torsk og Aquaculture Innovation AS som bidro med forskning på torsken atferd i sjø.
Tamfisk
Juni 2017 ble 100 000 torsk fra Nofima i Tromsø satt ut i sjø utenfor Brønnøysund, sier Nordmo.
- Vi har hatt veldig god erfaring med den torsken i forhold til at det er en fjerde generasjons oppdrettstorsk. Det er åpenbart en torsk som har blitt mye mer husdyr enn det var når man holdt på for 10-12 år siden.
Han forteller om problemer med tidligere generasjoner av oppdrettstorsk hvor de var plaget med mye kannibalisme og rømming ved at torsken spiste på nøterne og knutene, og dermed delvis laget hull i merdene og kom seg ut.
- Det var en villfisk i fangenskap. Nå er det åpenbart at siden de er fjerde generasjons oppdrettstorsk, så oppfører de seg mye mer som et husdyr, eller en tamfisk, påpeker han.
Atferdsmessig er det en veldig rolig fisk, den svømmer rolig rundt i merden og kannibalisme har de omtrent ikke registrert, legger han til.
Må satse videre
Nordmo påpeker at tilveksten har også vært godt. Nok et utsett med torsk ble satt i sjø desember 2017.
- Det var en torsk som var 62 gram da den ble satt ut. Nå i september, har den allerede nådd en snittvekt på ca 1,1 kg. Det er en torsk som har vokst ekstremt bra, og det har ikke vært noe dødelighet, påpeker han.
Dermed har de store forventning om at torsken fram mot slakting om ca et års tid, vil klare å nå en snittvekt mellom fire og fem kilo.
- Selv om vi har veldig god erfaring med fjerde generasjons oppdrettstorsk, så det er bare et prøveprosjekt på 100 000 fisk. Vi har etter dette prøveprosjektet nå fått veldig troen på torsken som oppdrettsart igjen, så nå handler det bare om å få overbevist andre om at man bør satse videre, forteller Nordmo.
Utfordringer med levendefôr
Likevel er det en del flaskehalser når det gjelder å skulle få oppskalert til et langt større antall, mener Nordmo. Fra torsken klekkes til den kan settes ut i sjøen, må man ha en påvekstfase på land. Torsken kan ikke settes ut før den når en viss størrelse, for da kan den rømme gjennom notveggen, utdyper han. Derfor er det behov for å ha anlegg hvor man kan produsere i kar på land, inntil torsken når en viss størrelse.
- Der er det per dags dato ikke noe produksjonsapparat, så her er det en missing link i produksjonssystemet. Det blir en utfordring fremover om man skal satse på torsk igjen, men det er klart at hvis det blir en satsing på matfiskproduksjon i sjø, så blir det sikkert noen som kan tenke seg å etablere anlegg til påvekstfasen, konstaterer han.
Etter klekking trenger torsken en periode med levende fôr, nærmere bestemt rotatorier og artemia. Derfor må man i tillegg til produksjon av torsk også ha produksjon av levende fôr frem til fisken vil spise tørrfor.
- Det er litt arbeid med det, men man behersker jo teknikken fullt ut, så det handler bare om å oppskalere.
Nordmo påpeker at det i dag er mange produsenter som har anlegg for produksjon av rognkjeks, og rognkjeksanlegg er veldig velegnet til å produsere settefisk av torsk.
Begrenset med lokaliteter
Et annet moment som kan være utfordrende er at det ikke er anledning til å drive oppdrett av torsk og laks på samme lokalitet. Det er krav til at det må være fem kilometer avstand mellom lokaliteter, noe som gjør at det er en begrensning av tilgjengelige lokaliteter, poengterer han.
- Her mener jeg at myndighetene må se på regelverket på nytt. Som veterinær vil jeg påstå at det i utgangspunktet ikke er noen betenkeligheter med å drive oppdrett av torsk og laks på samme lokalitet, sier han.
Avslutningsvis forteller Nordmo at forutsetning for å komme igang igjen med torskeoppdrett i Norge er at man må ha en mellomfase hvor man får med investorer slik at man kan oppskalere produksjon.
