- Ekstremt effektivt verktøy mot lus

Verktøyet heter genomisk seleksjon, og er for alvor tatt i bruk for å bedre laksen sin motstandskraft mot lakselus. Jørgen Ødegård, som jobber i avlsselskapet Aquagen, fortalte på konferansen «Generasjonsskiftet 2018» at han ikke er det minste redd for at lusen skal klare å tilpasse seg de avlsendringene man gjør. Mer om det senere.

For å forklare forskjellen på klassisk avl og genomisk seleksjon, tar han utgangspunkt i at den klassiske avlen baseres på at man vet hvem som er ens foreldre og søsken.

- Man tar gjerne for gitt at man er 50 % i slekt med sine søsken, men i virkeligheten kan man være bare 20 %, eller 80 % for den del. Og går man bakover i generasjonene, vil man gjerne ikke være i genetisk slekt med alle sine forfedre. De feste kan være «vasket» bort. Med genomisk seleksjon beregner man et slektskap ikke på avstaming, men basert på DNA , sier han.

Gjennom datasett med DNA-sekvensering beregner man så hvor stort slektskap en potensiell stamfisk har med fisk som man har sett får lite lus.

- Så enkelt er prinsippet bak genomisk seleksjon, sier han.

Ødegård forklarer at til forskjell fra IPN-resistens som viste seg å være ett gen, er resistens mot lus basert på fryktelig mange gener.

- Vi vet ikke hvor mange. Men det betyr at hvert enkelt gen har svært liten individuell effekt og kan være vanskelig å finne. Det vi vet er at det er stor forskjell mellom enkeltfisk og også mellom enkeltfamilier, og vi vet at egenskapen er arvelig.

Gener mot lusepåslag

Han forteller viere at de har funnet en QTL også for luseresistens.

- Med kunnskap om den kan vi fjerne verstingene, og den er allerede tatt i bruk.

Alle fisk vil ha en blanding av gener som er gunstige, og av gener som er ugunstige for lusepåslag.

- De fleste vil ha en fordeling på ca 50-50 % av gunstige og ugunstige. Men de som har 45 % gunstige vil være de verste, mens de som har 55 % gode, vil være de beste, forklarer han.

- Ettersom luseresistens er basert på mange ulike egenskaper vil høy grad av resistens hos en fisk ikke nødvendigvis være det samme som høy grad av resistens hos en annen fisk. Så når vi skal avle frem en luseresistent fisk gjør vi det som små forbedringer i mange ulike egenskaper. Det betyr også at vi teoretisk kan se forbedringen i kanskje 20 generasjoner fremover, sier han.

Stor forbedring på to generasjoner

Aquagen startet med genomisk seleksjon i 2011. Dette ble så til årsklassen 2014. Man gjorde så nye smittetester på disse, og plukket ut det som ble til årsklassen 2017. Disse er nå testet på nytt, og vil gi opphav til årsklassen 2020.

I gjennomførte tester har man sett store forskjeller i lusepåslag hos fisken som er selektert og den som ikke er det.

- Genomisk seleksjon har vist seg ekstremt effektivt.

De har opplevd en nedgang på 60 % lusepåslag på to generasjoner.

- En mer enn halvering av lus på denne tiden er dramatisk mye mindre lus på fisken.

Han forteller videre at de ikke bare ser en effekt på det forebyggende, nemlig at færre lus fester seg. Den lusen som fester seg har det nemlig heller ikke så bre.

- Den lusen viser tegn på stress. Dette viser at lusemotstanden er en sammensatt egenskap og at den selekterte laksen begynner i sine genutrykk å oppføre seg mer slik for eksempel “pink salmon” og coho gjør. Begge disse har stor naturlig motstandskraft mot lus.

Epidemiologisk effekt

Han understreker at det fortsatt vil være et stort rom for variasjon mellom de ulike individene.

- Det er ennå et potensial for å avle videre mot en høyere resistens. Vi ser det er enkeltfisk som har knapt får lus, selv etter gjentatte tester.

Så selv om det er et stykke igjen til en helt lusefri laks, så mener han potensialet er stort.

- Når vi begynner produksjon i stor skala av denne motstandsdyktige fisken vil det også få en epidemiologisk effekt ved at lusepresset generelt vil gå ned. Det vil være en positiv tilbakevirkende kraft.

Ikke redd for våpenkappløp

Det store spørsmålet, som mange har reist er om ikke lakselusen bare vil tilpasse seg. Det finnes både flere individer av den enn laks, og den har en langt kortere generasjonstid. Noe som i seg selv taler for at den rask vil kunne ta igjen forspranget.

Ødegård er som tidligere nevnt ikke spesielt bekymret..

- Vi avler på hundrevis av genvarianter, alle er naturlig forekommende i villaks, så de er ikke nye for lusen. Dermed blir det langt mindre sannsynlig at lusen skal klare å tilpasse seg.  Det eksisterer i dag langt mer resistente stillehavslaks, og her har ikke lusen klart å tilpasse seg. Den luseresistensen vi avler på ser heller ikke ut til å være spesifikk på vår lus. Derfor kan dette arbeidet også brukes mot for eksempel den lusen de har i Chile, sier Ødegård.

Adm. dir. i Aquagen, Nina Santi, kommenterte i et annet innlegg også frykten for at lusen skal slå tilbake. Hun mente det ikke er noen naturlov som sier at et slik våpenkappløp må fortsette, og at parasittene skal vinne til slutt.

- Det stemmer jo ikke. Hadde det vært slik hadde ikke vi sitte her, påpeker hun.