Fiskehelse under press

Akkurat den første delen av tittelen krever en forklaring. Skylla og Kharybdis er to sjøuhyrer i et sagn fra gresk mytelogi. Sagnet heter Iliaden og er skrevet av Homer. Det beskriver Odyssevs hjemreise etter krigen i Troja til hjemstedet Itaka. På veien må han seile gjennom et strede hvor uhyret Skylla med seks hoder befinner seg på den ene siden og malstrømmen Kharybdis på den andre. Utfordringen er å komme forbi Skylla uten å miste for mange menn og ikke bli dratt til bunns av Kharybdis.

Skylla og Kharybdis og fiskehelse

Jeg tenker at dette kan være et godt bilde for fiskehelsen i oppdrettsnæringen. Vi kan bytte ut de to sjøuhyrene med lakselus og vekst. Dagens behandlingsregimer for lakselus, være det seg behandling med lusemidler eller mekanisk avlusning, er en belastning for fisken. Denne belastningen kan lett fremprovosere sykdom, som en robust fisk kunne klart å beskytte seg mot. Vekst i produksjonen trenger i utgangspunktet ikke å være noen trussel mot fiskehelsen, men innenfor dagens rammer hvor nye teknologi er en forutsetning for vekst, kan det bli en utfordring. For den nye teknologien som utvikles har kontrollen av lakselus stått høyest på agendaen. Det er forståelig i dagens situasjon, men utfordringen kan være at fiskehelsen ikke får den oppmerksomhet som kreves, i utviklingen av den nye teknologien.

Ocean Farm 1 utviklet av Salmar, basert på offshore teknologi, er nå på vei fra verftet i Kina til Norge. Dette blir det første anlegget med utviklingstillatelse som settes i drift. Oppstart skjer i annet halvår 2017. Anlegget er en fullskala pilot der mange sider ved det å drive lakseoppdrett til havs vil bli testet ut. Med en pilot forstår man oftest en utprøving i småskala. Ocean Farm 1 har fått 8 tillatelser (6 240 tonn), så en storskala pilot er et mer betegnende navn på dette prosjektet.

I forbindelse med utvikling av oppdrett til havs kan produksjonskjeden bli endret også på andre punkter. Det er et ønske om å produsere større smolt på land. Den første perioden i sjø kan gjøres med tradisjonell teknologi, hvor et kritisk punkt vil være å unngå for stort lusepåslag. Den siste fasen skjer så til havs. I en slik produksjonskjede er det mange muligheter, men også mange utfordringer med tanke på fiskehelsen.

Mange utfordringer

Når vi snakker om fiskehelse er det gjerne fire utfordringer vi snakker om; sykdommer, svinn, fiskevelferd og resistens. I tillegg kommer en utfordring som henger sammen med disse fire punktene. Vi ser at flere og flere land som importerer norsk laks er opptatt av sykdomssituasjonen på laksen vår. Norge har nå signert en lakseprotokoll med Kina som skal danne grunnlaget for en ny giv i eksport av laks til det store kinesiske markedet. Denne protokollen legger stor vekt på fiskehelse, spesielt på sykdommene ILA og PD. Går vi 7 år tilbake i tid var dette ikke noe tema i forhold til eksporten av laks til Kina. I utgangspunktet er dette urimelig. Smittefaren for kinesisk laksefisk, være det seg vill eller oppdrett, må sies å være minimal ved import av laks til konsum.

Risikoen for at avfall fra den importerte fisken for det første inneholder mye smittestoff og for det andre kan smitte levende fisk i elver, sjøer og hav, må sies å være neglisjerbar. Hadde det vært rogn eller smolt vi hadde eksportert hadde kravene vært forståelig. I denne sammenheng er det interessant å observere at den samme problemstillingen også er aktuell for landdyrene. Jeg kommer akkurat hjem fra generalforsamlingen i Verdens Dyrehelseorganisasjon, OIE, og der var det en heftig diskusjon knyttet til handel med svinekjøtt. OIEs standarder for to sykdommer ble diskutert.

Den ene sykdommen er afrikansk svinepest, hvor utbredelsen i verden øker. Nå er også mange EU-land, som de Baltiske landene og Polen infisert. Hvis standarden følges skal kjøtt fra områder hvor det kan forekomme afrikansk svinepest være trygg. Mange land aksepterte ikke dette og Kina er et av dem. Dermed vil de basere seg på egne risikovurderinger og de vil stille strengere krav enn standarden. Dette er ingen positiv trend.

En annen utfordring knyttet til fiskehelse er rester av medisiner. Det amerikanske Food and Drug Agency gir hver måned ut en liste over avviste importforsendelser og årsak til avvisningen. I listen fra april var 27 % av 113 avvisninger pga funn av legemidler. Her var det reker fra sør-øst Asia som dominerte, men faktisk også forsendelse av ørret fra Colombia og laks fra New Zealand. Norsk laks har ikke kommet på FDAs lister med tanke på medisinrester så lenge jeg kan huske. Slik bør det også være.

Utfordringene knyttet til fiskehelse er an ever lasting story, nye problemstillinger dukker hele tiden opp. Noen av disse problemstillingene vil vi gripe fatt i under seminaret i Trondheim i forbindelse med Aqua Nor.

Jeg ønsker alle velkommen til seminaret «Between Scylla and Charybdis – Fishhealth under pressure», 14. august kl. 12.00-16.00 på Prinsen Kino.

Artikkelen stor opprinnelig på trykk i Mattilsynets faste Fagkommentar-spalte i Norsk Fiskeoppdrett (nr 6/7 ).