Stort potensial for nye arter i RAS-anlegg
«Sats Marint»: Mange marine arter har det vist seg vanskelig å oppdrette på grunn av sykdomsproblemer. Det mener Astrid Buran i AquaOptima RAS kan endre på.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
AquaOptima AS er en leverandør som har vært virksom siden 1993. Selv om selskapet satser hardt på Norge og RAS for laks og ørret for tiden, har de en lang historie med å bygge anlegg for andre arter i Asia, Sør-Europa og Russland.
Marint i RAS
Astrid Buran, som er seniorrådgiver i AquaOptima, holdt foredrag under arrangementet “Sats Marint” i Bergen. Der snakket hun bl.a. om hva man kan få til med andre arter enn laks og ørret i RAS-anlegg.
- Det ligger store muligheter for oppdrett av andre arter i RAS. Spesielt er potensialet er stort for marine arter på grunn av forbedring gjennom økt mikrobiell kontroll.
I RAS vil man også ha muligheten til å produsere arter som foretrekker varmere vann, som f.eks. berggylt, sier hun.
I foredraget sitt viste Buran flere eksempler på eksisterende anlegg for ulike arter som barramundi, stør, whitefish, kveite og torsk.
- Samtidig er det en mangel på RAS-anlegg for berggylt og rognkjeks, spesielt i larvefasen.
Viktig å ha kontroll
Hun påpeker at selv marine RAS-anlegg tar inn sjøvann, så det er veldig viktig å ha stort fokus på biosikkerhet og kontroll på vannkvaliteten i anlegget.
- Det er spesielt viktig å ha kontroll på mikrobiataen i larvefasen, samt unngå akkumulering av partikler da dette kan skape uønskede og ustabile forhold i anlegget, sier seniorrådgiveren
Dette fokuset på biosikkerhet i RAS kan ifølge Buran i seg selv være en terskel å komme over for noen oppdrettere som ikke er vant til å tenke i de baner.
Krever annen kompetanse
RAS-anlegg er ifølge Buran mye mer komplisert enn et gjennomstrømmingsanlegg. Hun poengterer at det kreves opplæring av ansatte og at det kanskje til og med må ansettes folk med annen bakgrunn som f.eks. folk med automasjonskompetanse eller prosessingeniører.
- Det vil også kreves at folk oppdaterer sine biologiske kunnskaper, eventuelt at man ansetter biologer som forstår ikke bare fiskens biologi i slike systemer, men også mikrobiologien, sier hun.
