Vil etablere «akva-gartneri» på Andøya

Daniel Fonn Aluwini er mannen bak ideén om å dyrke havsalat på Andøya, og forteller til kyst.no at han håpet konsesjon i løpet av sommeren, men det har han ikke fått.

Han legger frem at til tross for at algedyrking ikke avgir forurensing og ikke kan sammenlignes med lakseoppdrett for øvrig, må de som planlegger å dyrke alger enten i sjø eller på land gjennom den samme søknadsprosessen som lakseoppdretterne.

- Den eneste forskjellen er at det er Nærings- og fiskeridepartementet som er bevilgningsmyndighet istedenfor Fylkeskommunen.

Aluwini mener at det er uheldig at gründere som satser på det han omtaler som bærekraftig og miljøvennlig næring, må gjennom et tungt byråkratisk system, tilpasset en helt annen næring.

-  Hvorfor skal det være nødvendig å ha konsesjon for å dyrke havsalat, når det er konsesjonsfritt å dyrke isbergsalat og andre grønnsaker? spør Aluwini retorisk.

Han mener at istedenfor å måtte søke konsesjon, burde Mattilsynet heller utarbeide felles retningslinjer, slik det er i landbruket.

I konsesjonssøknaden har han søkt om å få bygge et lite pilotanlegg i fase 1. Dette har en størrelse på 50 kvadratmeter, som vil kunne dyrke ½ tonn havsalat i året. Aluwini legger til at hvis konsesjon ikke bevilges snart, må han fryse planene til neste sommer, ettersom høstingen av materiale fra fjæra må skje før havsalaten forsvinner mot slutten av høsten.

Havsalat som proteinkilde

- Havsalat kan spises fersk, og passer ypperlig som topping, grunnet sin kraftige grønnfarge, forklarer Aluwini.

Han legger til at den har en saltsmak, og passer derfor bra til fisk, som torsk og laks, eller på burger.

- Dessuten er den veldig sunn. Jeg har sendt inn havsalaten til analyse, og fått bekreftet at den har et innhold på mellom 12 til 16 prosent protein. Nå som flere og flere velger plantebasert kosthold, er dette en bra erstatning til kjøtt, med tanke på proteinbehovet.

Sikter mot det eksklusive markedet

Aluwini retter seg mot det eksklusive markedet, til restauranter som har eller jobber for å få Michelin-stjerner. Han legger til at de som mener at det ikke er et marked for havsalat i Norge tar feil.

- Sushi-bransjen, som er storforbruker av alternativ sjømat, har virkelig bidratt til å bane veien for nye sjømatprodukter for det norske markedet. I 2014 spiste nordmenn sushi for nær 800 millioner kr, og det er nå en sushi-restaurant nesten på ethvert gatehjørne i Oslo. Dette har bidratt til å gjøre det meget lett å selge havsalat i Norge, slår han fast.

- Jeg bruker ikke ressurser på å bygge opp et marked. Jeg bare kontakter det eksisterende markedet, som er mer en stort nok.

Hvis planene på Andøya lykkes tror Aluwini markedet fort kan spre seg til Europa og USA.

- Da blir jeg nok ikke den eneste som driver på med dette, men det er jo heller ikke et mål, legger han til.

Han håper i så fall at dette kan bli en attåtnæring for kystbønder ute i distriktene, og ikke en ny næring for storinvestorer.

- Det er mange som tenker at denne næringen skal bli en storskala milliardindustri. Noen bedrifter bruker mange millioner kroner gjennom offentlig og privat finansiering, for å prøve å utvikle industrielle konsepter, og  å løse de mange teknologiske og biologiske utfordringene som sjøbasert taredyrking innebærer. Med dette er jeg redd mange mister bakkekontakten, og glemmer hvordan laksenæringen i sin tid begynte som en attåtnæring innenfor landbruket, og utviklet seg gradvis. Dette må også denne næringen gjøre om den ikke skal lide samme skjebne som blåskjellnæringen i Norge.

Han forteller at han tror de første som vil tjene penger på algedyrking ikke er de som gjør størst investeringer, men de som velger å starte i det små, og bygge stein for stein.

- Jeg har derfor valgt å takke nei, til alle tilbud fra investorer, for å heller drive bedriften som et familiebasert gårdsbruk.

Aluwini har valgt å dyrke arten havsalat, da det bare er en håndfull av andre produsenter som dyrker dette på verdensbasis.

- Jeg begir meg ikke ut på å prøve å konkurrentene mot de asiatiske taredyrkerne, som hvert år dyrker mange millioner tonn tare til en lav pris. I tillegg er det ikke lett å finne store mengder havsalt i fjæra, noe som gjør havsalaten langt mer eksklusiv, enn mange av de andre artene. Med landbasert dyrking av havsalat kan jeg satse på høy kvalitet og helårsleveranse, og få en lønnsom drift allerede fra første året, uten de store investeringene.

Konseptet til Arctic Seaweed-Aluwini, fikk betegnelsen «akva-gartneri» av Aluwini selv.

- Jeg prøvde å finne et bra navn på konseptet, og landet på akva-gartneri. Jeg ønsker å stadfeste at dette ikke er industri, men primærnæring. Jeg har en fot i landbruk, og en i havbruk.

Sørlending i nord

Ideen om å starte et akva-gartneri kom etter at Aluwini studerte akvakultur på Val videregående skole  i Nord-Trøndelag, hvor han fikk ha praksisperioden i Irland. Der tilbrakte han en uke på et akvakulturanlegg, som dyrket havsalat i liten skala. Han forteller at restauranteiere kom kjørende langveisfra for å hente havsalaten. Aluwini tenkte da med seg selv; hvorfor ikke gjøre dette i Norge.

Etter akvakulturutdannelsen gikk Aluwini i gang med å finne en egnet lokalitet for havsalatdyrking. Til slutt landet han på Andøya, der han nå har bosatt seg.

- Det er jo litt ironisk at en sørlending flytter nordover på grunn av varmen, men det er varmere og mer stabil temperatur i vannet utenfor Andøya enn ved Skagerak på årsbasis.     

I tillegg er det veldig næringsrikt, noe som er årsaken til den fiskebestanden i Lofoten og Vesterålen.

Arctic Seaweed-Aluwini samarbeider med Andfjord AS, som planlegger et større landbasert oppdrettsanlegg for laks. Spillvannet fra det resirkulerbare anlegget skal brukes som gjødsel for havsalaten.

• Les også: Oppdrettsplaner blir realiserte og kan gi 20 nye årsverk.