AqKva: ILA-forvaltningen tar ikke hensyn til eksisterende kunnskap
- Om dagens ILA-forvaltning er et resultat av inkompetanse hos Mattilsynet eller hos deres rådgivere skal være usagt, men etter vår mening tar den ikke hensyn til eksisterende kunnskap. Det skriver forskerne Jarle Brattespe, Heidrun Plarre, og Are Nylund, fra Fiskesykdomsgruppen ved Universitetet i Bergen i siste nummer av Norsk fiskeoppdrett.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Professor Are Nylund snakket også omkring ILA på årets AqKva konferanse. Både han og de andre forskerne bak artikkelen mener ILA-forvaltningen fokuserer på bekjempelse av en fysiologisk tilstand (ILA), mens ILA virus får spre seg fritt og uten kontroll.
I artikkelen i NF 1-2018 går de gjennom faktagrunnlaget for det de kaller "en ny og målrettet strategi for økt kontroll med ILA virus i norsk lakseoppdrett".
- Dette er en strategi som vil hindre at norske lakseprodusenter blir møtt med eksporthindringer på grunn av at laksen er positiv for ILA virus, skriver de.
Utdrag av artikkelen er gjengitt under
Ny forvaltning av ILA virus
2005 var året som gav mulighet for en ny ILA virus- forvaltning, men det oppdrettsnæringen fikk var mer av det gamle: Utslakting av laks med ILA, men også utslakting av frisk fisk i nabomerder, lang brakkeleggingstid, bekjempelsessoner, observasjonssoner, og brakklegging av større områder. Om dagens ILA-forvaltning er et resultat av inkompetanse hos Mattilsynet eller hos deres rådgivere skal være usagt, men etter vår mening tar den ikke hensyn til eksisterende kunnskap.
......
En ny forvaltning må først og fremst arbeide for å etablere en stamfisk fri for ILA virus.
- Dette vil kreve et langsiktig arbeid med å fjerne ILA virus fra stamfiskkjernene. All produksjon av ny stamfisk bør bare ta utgangspunkt i kjønnsprodukter fra laks som er negativ for ILA virus (både HPR0 og HPRΔ). Alle virulente varianter som måtte fremkomme må selvfølgelig raskest mulig fjernes fra smittede lokaliteter for å hindre spredning nabolokaliteter eller via rømt
oppdrettslaks eller eventuell smitte til villaks og ørret. På sikt må målet være å kun sjøsette laks som kommer fra ILA virus fri stamfisk.
Hva så med ILA virus hos villaks? I hvilken grad vil smitte fra ville laksefisker utgjøre et smittepress mot oppdrettslaks.
I et pågående doktorgradsstudium delfinansiert av Miljødirektoratet og SalmonCamera (Jarle Brattespe, Universitetet i Bergen) er forekomsten av ILA virus hos ørret og villaks blitt undersøkt. ILA virus fra positiv laks/ørret er blitt sekvensert og sammenlignet med virus fra oppdrettslaks.
Virusene fra oppdrettslaks i Europa fordeler seg i fire hovedgrupper hvor den ene hovedgruppen (gr. I - se figur) ikke har vært påvist hos oppdrettslaks i Norge. Denne gruppen finnes hos oppdrettslaks fra Skottland, Færøyene og hos villaks i Norge. På tross av høy forekomst av disse ILA-virusene hos villaks i Norge så har de ikke smittet over på norsk oppdrettslaks.
ILA virus fra villaks finnes også i en av de andre gruppene med europeiske ILA virus (gr. II), men disse er nærmere beslektet med ILA virus fra oppdrettslaks på Færøyene enn med de dominerende ILA virusene fra norsk lakseoppdrett. De ILA virusene som dominerer i norsk lakseoppdrett hører hjemme i to grupper (gruppene III og IV) hvor vi så langt ikke har påvist virus fra ville laksefisker. En av disse gruppene inneholder imidlertid ILA virus fra Chile, Skottland og Russland som alle har mottatt befruktet rogn eller laks fra Norge. Det foreligger med andre ord ingen klare indikasjoner på at ville laksefisker utgjør et betydelig smittepress mot oppdrettslaks i Norge. Alle data peker mot at de virus som gir utbrudd hos norsk ppdrettslaks sirkuleres i oppdrettspopulasjoner hvor stamfisken synes å spille en avgjørende rolle.
De to dominerende stamfiskprodusentene i Norge har vist at de ikke er villig til å adressere problemet med lav-virulente ILA-virus i stamfiskpopulasjonene. Det er derfor viktig at Mattilsynet tilpasser seg eksisterende kunnskap og endrer forvaltning slik at næringen kan få en fremtidsrettet utvikling.