Vil tilby sjøareal for lukkede anlegg
Ordføreren Jarle Skeidsvoll fra Osterøy ser for seg at lakseproduksjonen i kommunen endres betraktelig fremover. – Vi ønsker å legge til rette for en sterk økning i matproduksjon fra fjordene våre, blant annet gjennom å flytte klassisk produksjonen i belastede fjorder inn i lukkede anlegg, sier han og legger til at de vil øke tilgjengelig areal for nytt bærekraftig havbruk.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
- I Osterøy kommune produserer vi i snitt 550 tonn laksefisk per kvadratkilometer, sammenlignet med 34 tonn for Hordaland, sier Skeidsvoll til kyst.no.
- Sammenligningen er ment for å illustrere hvor intensivt det drives oppdrett i kommunen, forklarer han.
Vil tilby areal til anlegg uten utslipp
Han er likevel tydelig på at de ønsker tilstedeværelse av havbruksnæringen i fjorden.
– Vi ønsker å legge til rette for en sterk økning i matproduksjon fra fjordene våre, blant annet gjennom å flytte klassisk produksjonen i belastede fjorder inn i lukkede anlegg og øke tilgjengelig areal for nytt bærekraftig havbruk.
- I tillegg regulerer kommunen inn betydelige nye arealer for havbruk hvor det stilles krav til minimale eller ingen utslipp av organiske partikler som slam og fôrrester til fjordsystemet.
Osterøy-ordføreren sier at kommunen vil være en katalysator for det grønne skiftet, og ønsker aktører som har nye og innovative ideer og løsninger, og da spesielt lukket teknologi, velkommen.
- På sikt ønsker vi å ha lukkede anlegg i fjordene og tilby lokaliteter til de som har produksjon uten utslipp, sier han, og legger til at de ønsker et nært samarbeid med næringen.
Skeidsvoll opplyser at han har vært i kontakt med ulike selskaper og leverandører som har lukkede anlegg.
- Vi har vært i kontakt med aktører innen havbruk i og utenfor kommunen, og mange er positive og interesserte.
Vil begrense oppdrettsveksten i kommunen
Ordføreren mener det er så omfattende produksjon i en av terskelfjordene ved Osterøy, at miljøbelastningen nærmer seg fjordsystemets bæreevne.
- Vi ønsker å restrukturere arealer som er avsatt til akvakultur, stille strengere miljøkrav til enkelte lokaliteter og å få flyttet noe av produksjonen inn i lukkede anlegg.
Deres utgangspunkt er kommunens plan for sjø- og strandsonen, og for å få til endringene ønsker ordføreren å benytte plan- og bygningsloven.
- På land kan du gjennom plan- og bygningsloven stille detaljerte krav til kvalitet. Vi ønsker å gjøre det samme i sjø.
Det er likevel et komplekst regelverk understreker ordføreren, som håper planen blir vedtatt tidlig i høst - etter offentlig høring i vår.