– Hvorfor importere fra Brasil hvis vi kan produsere det i Åfjord?
Under Arendalsuka samlet tett opp mot 100 personer seg for å høre debatten om fôrproduksjon og bruken av norske fôrråvarer i havbruksnæringen.
Publisert
Sist oppdatert
Samlingen i «Kunnskapshavna» i Arendal var et samarbeidsarrangement mellom Innakva KLYNGE, Stiim Aqua Cluster og NCE Aquatech Cluster.
Moderator Trond Madsen i NHO Agder hadde jobben med å utfordre debattantene, mens klyngeleder Jon Løvland i Innakva KLYNGE rammet inn arrangementet.
– Andelen må opp
Til Kyst.no sier klyngeleder Jon Løvland at slike debatter rundt fôr og råvarer føyer seg nok inn i rekken av debatter hvor deltakerne i all hovedsak er enige om problemstillingen, men er langt fra enige om hva slags virkemidler og hvilken tilrettelegging som må til for å få gjort noe med saken.
– Debattantene pekte på at andelen norskproduserte råvarer må betydelig opp for å være en sikker ressurs over tid inn i beredskapsplanen. Samtidig ble ikke dette hovedfokuset, da dette tross alt må dreie seg om fôret og ingrediensene, påpeker han.
– Vil legge til rette
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss refererte til samfunnsoppdraget for fôr med ønske om å løfte andelen norskproduserte råvarer til oppdrettsfisk fra 8–25 % innen 2034. De andre i panelet var mer utålmodige med rammevilkårene for å realisere dette og komme i gang.
Sivertsen Næss sa under debatten at laksen er norsk, men mye av det den spiser kommer fra andre land.
– Det vil den også gjøre i fremtiden. Regjeringen vil legge til rette for at vi får en mer bærekraftig matproduksjon. Da er tilgang på trygt og sunt fôr med lave klimagassutslipp en forutsetning, sa hun.
Hun pekte videre på at 70 % av klimagassutslippene fra havbruksnæringen kommer fra fôret, knyttet til produksjon, bearbeiding og transport. Over 90 % av fôrråvarene blir importert.
– Må tenke nytt
Robert Eriksson, administrerende direktør i Sjømatbedriftene, fortalte under debatten at det er et prosjekt på gang i Åfjord kommune med å dyrke frem børstemark som en ny foringsingrediens.
– Hvorfor skal vi da importere fôringredisener fra Brasil, hvis vi kan produsere det i Åfjord, utenfor Trøndelag, spurte Eriksson.
Han etterlyste forskningstillatelser, og oppfordret samtidig statsråden til å tenke nytt og slippe flere til.
– Man må også bruke mer av restråstoffet i fôret, men da må det foredles mer i Norge. Her ligger nøkkelen og en vinn-vinn situasjon, understreket Eriksson.
Rammeverk og regulering
Silje Båtsvik Rishold i Bellona pekte under debatten på det omfattende arbeidet de allerede har gjort sammen med partnere og aktører for et råvareløft.
Edgar Skjervold i Nutrimar poengterte at det finnes flere ting man kan komme kjapt i gang med å gjøre. Han ønsket at de produsentene som tar i bruk de nye forråvarene skal bli belønnet, og kanskje de kan få tillatelser om de får dette til.
– Vi trenger rammeverk, stimuli eller regulering for å få det til, sa han.
Ole Jørgen Marvik, styremedlem i Gas2Feed, fortalte at selskapet bygger en skalerbar norsk fôrproduksjon. Han presenterte teorien bak teknologien som kan produsere protein fra gasser (CO₂ og hydrogen) og kan derfor i prinsippet lage ingredienser til fôr fra luft og vann. Det eneste som kreves, er tilgang til fornybar energi.
