Lus bidrar til høy etterspørsel etter brønnbåter

Kyst.no har tatt en prat med Glen Bradley i Rostein om hvordan de opplever sitasjonen.

- Brønnbåtnæringen har hatt en stor vekst de siste årene og har et betydelig kontraheringsprogram fremover. Når det er sagt så er det oppdrettsnæringen selv som i hovedsak må inngå kontrakter for at brønnbåtrederiene skal kunne være i stand til å bestille nybygg, sier han.

Les også: - Lave lusegrenser kan ikke kontrolleres i praksis

Marginalisert lusesituasjon

Han legger til at det tar omtrent to år å få levert nybygg og en kan oppleve at lusesituasjonen er helt marginalisert før bygget blir levert.

- Heldigvis har en rekke oppdrettsselskap sett dette og i all hovedsak er det nettopp slike lange kontrakter som ligger til grunn for den store bølgen med nybygg som blir levert fremover, forklarer Bradley.

- Er dere bekymret for at det vil bli overkapasitet om veldig mange nå setter i gang med nybygg?

- Hvis vi får en kombinasjon med spekulasjonsbygg og et fallende marked for behandling av laks så vil det kunne medføre overkapasitet. Dette vil på mange måter være en parallell til det vi ser innenfor offshore i dag. Husk at nybyggene i hovedsak frigjør eksisterende bygg fordi det ikke er noe særlig økt produksjon av laks, påpeker Bradley.

Les også: Lakselus: Forundret over begrunnelse i formalinavslag

Avhjelper situasjonen

- Hva som er optimal kapasitet for rederiene er vanskelig å svare på, fordi etterspørselen i spotmarkedet er usikker, men det blir utvilsomt bedre kapasitet fremover når nybygg blir levert og frigjør eksisterende båter til spotmarkedet. Vårt inntrykk er at oppdretterne er langsiktige og har tatt de nødvendige grepene for å stå bedre rustet de kommende år. For å illustrere dette kan vi nevne at Rostein fra 2011 til sommeren 2017 har tredoblet sin kapasitet fra rundt 12.000 kubikk til cirka 30.000 kubikk, forklarer Bradley.

- Har lusepresset i Midt-Norge ført til at dere mangler båter flere steder?

- Det er jo slik at båtene har propell og beveger seg til de områder hvor det er mest kritisk. Dette er en viktig fleksibilitet i oppdretts-Norge hvor de ulike kundene hjelper hverandre for å få det beste utstyret på plass hvor behovet er størst. Foreksempel er Ro Arctic vårt mest moderne bygg, omdisponert fra sin stasjon i Troms til både Vestlandet og Midt-Norge en rekke ganger for å avhjelpe situasjonen.

Nestlederen tror Ro Arctic kan være en av landets mest ettertraktede båt for tiden.

- Den setter igjen sekker med lus hos mang en oppdretter – så er i hvertfall den lusen vekk, sier Bradley til Kyst.no

Les også: Ett vedtak i døgnet, og flere er på gang i Møre og Romsdal 

Han sier at oppdretterne sannsynligvis har opplevd dilemmaet i en periode med begrenset kapasitet, og må derfor disponere kapasiteten tilgjengelig etter egen prioritering.

Bradley påpeker også at AGD er en tidkrevende behandling for selskapene, men dette har hittil i år ikke krevd noe av Rostein sin kapasitet.

• Fra 1. januar 2016 skal alle brønnbåter ha posisjonsrapporteringsutstyr og utstyr som automatisk registrerer åpning og lukking av bunnventiler.
• Fra 1. januar 2021 blir det krav om behandling av avløpsvann fra brønnbåter.

Han forteller at det går fint å tilpasse seg kravene som kommer i januar 2016.

- Når det gjelder kravene fra 2021 så vil det før den tid ha kommet på plass veldig mye ny tonnasje som innfrir disse, sier nestlederen.

Brønnbåtlederen mener det er vanskelig å spå fremtiden for brønnbåtnæringen.

- Vi vet i dag at en større del av kapasiteten benyttes til behandling av laks men ser at utfordringen med lakselus kan være marginalisert om et par år. Hvis det skjer vil det kunne gi en periodisk overkapasitet i næringen før ny produksjonsvekst kan øke etterspørselen igjen. På sikt vil nok brønnbåt være mer en back-up kapasitet for behandling, avløst av preventive tiltak innenfor produksjon av laks, sier han avslutningsvis.