Mangler kunnskap om effekter av flubenzuroner
- Vi mangler kunnskap om hvor stor reell risiko eksponering fra lakselusmidler som flubenzuroner utgjør for krepsdyr og andre organismer rundt oppdrettsanleggene.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
I Havforskningsinstituttets risikorapport vises det til resultater fra kontrollerte forsøk som viser at store doser teflubenzuron gir dødelighet og senskader på hummeryngel, men man påpeker at det er for lite data på effekter knyttet til langtidseksponering av krepsdyr ved lave konsentrasjoner.
- Vi mangler også kunnskap om hvor stor reell risiko slik eksponering utgjør for krepsdyr og andre organismer rundt oppdrettsanleggene, sa Terje Svårsand fra Havforskningsinstituttet under fremleggelsen av rapporten onsdag.
I rapporten heter det at flubenzuroner er persistente i sediment med lange halveringstider som vil kunne medføre akkumulering i sediment ved gjentatt bruk. Flubenzuroner vil derfor være tilgjengelig for non-target-organismer opptil flere måneder etter medisinering, via konsum av organisk materiale direkte eller sedimentspisende organismer.
- Hvor langt flubenzuroner vil spre seg og i hvilke mengder, er imidlertid usikkert og vil variere fra lokalitet til lokalitet. Det er derfor vanskelig å definere noe klart influensområde. Det er også svært lite kunnskap om hvilke effekter flubenzuroner har på nontarget-organismer, planktoniske og bunnlevende der medikamentene inntas oralt og gjerne i små mengder over lang tid. Mangel på LOEC/NOEC-verdier gjør en risikovurdering vanskelig, heter det i rapporten.
- Feltundersøkelser har vist at bunnlevende skalldyr som reker og sjøkreps eksponeres for flubenzuroner over lengre tid, men kunnskap fra flere feltundersøkelser er nødvendig. Innledende forsøk ved Havforskningsinstituttet viser at reker (strandreker, dypvannsreker) er mer sensitive for langtidseksponering av teflubenzuron enn hummeryngel, men datagrunnlaget er forløpig lite.
Det påpekes at flubenzuroner har liten effekt på børstemark som er nøkkelarter i omsetningen av organisk materiale i sedimentet, og børstemark spiller antagelig en viktig rolle for å redusere mengden av flubenzuroner i sedimentet.
- Av andre non-target-organismer er det arter eller livsstadier med hyppige skallskifter som er mest utsatt, mens voksne individer og arter som skifter skall sjeldent er mindre truet. Planktonorganismer kan eksponeres for flubenzuroner via vann og partikulært materiale under og like etter medisinering. Grad av eksponering er imidlertid ikke kjent.