Næringssaltreduksjon uten effekt

SFT har fått laget en sluttrapport på "Sukkertareprosjektet". I en sak på SFTs hjemmesider i denne forbindelse, sier SFT-direktør Ellen Hambro og DN-direktør Janne Sollie at de anbefaler strengere krav til reduksjoner i utslippene av nitrogen og fosfor fra ulike kilder, deriblant fra oppdrettsanlegg. Dette ble gjentatt av miljøvernminister Erik Solheim i en sak TV2 lagde på dette i påsken. Men å redusere næringssaltutslippene fra oppdrett vil i praksis ikke ha noen virkning, sier seniorforsker Jan Aure ved Havforskningsinstituttet til Kyst.no/Norsk Fiskeoppdrett.

- Det er rett at oppdrett står for størstedelen av de menneskeskapte lokale tilførslene av fosfor og nitrogen langs Vestlandskysten og nordover, men sammenlignet med hvor mye som kommer naturlig med kyststrømmen utgjør dette bare 2-5 prosent av totalen. Og slike mengder er ikke målbare, sier han. Dette samsvarer også med beregninger Kyst.no har foretatt tidligere.

Han forteller at Havforskningsinstituttet siden i fjor sommer har gjennomført næringssalt-målinger i Hardangerfjorden, både i og utenfor oppdrettsanlegg, for å måle hvor langt unna man kan spore effekten av det fiske skiller ut.

- Inne i merden finner vi selvsagt en økning, men dette klarer vi ikke måle mer en to til tre merdlengder unna. Skulle anlegget derfor ligge tett til land eller inne i en bakevje, vil man selvsagt teoretisk kunne måle en effekt akkurat der, men det er helt umulig at det skal bygge seg opp med næringssalter i fjordsystemet som følge av oppdrett, sier han. Han påpeker at det i dag er de færreste anlegg som ligger så skjermet til som en må for å få slike lokale effekter.

- Vi er heldige som har så gode lokaliteter langs kysten vår, men en enorm vannutskiftning. Av og til mistenker jeg at en del sitter i Oslo og ser for mye på Oslofjorden, mens de burde tatt seg en tur til vestlandet og sett på de fjordene vi har her, sier han. Som et annet eksempel på hvor vanskelig det er å overgjødsle et fjordsystem, trekker han frem Byfjorden-systemet i Bergen, der kloakk fra flere hundre tusen mennesker kommer ut.

- Selv her klarer vi ikke å se effekter av disse lokalt tilførte næringssaltene, sier han.

Aure sier den viktigste årsaken til at sukkertaren har hatt problemer på Sørlandet (som ikke er påvirket av oppdrett overhode) og Vestlandet er et par varme somre.

- Somrene i 1997, 2002 og 2006 var så varme som man tidligere bare målte en gang hver hundrede år. Da opplevde man temperaturer som tok knekken på sukkertaren mange steder, og siden disse varme somrene kom så tett, ble tarens spede forsøk på å bygge seg opp igjen, slått brutalt ned. De siste årene har man likevel sett en bedring i sukkertareforekomstene på Vestlandet, sier han.

- Så det å redusere utslipp av næringssaltene fra oppdrettsanlegg vil derfor ikke ha noe å si for sukkertarebestanden i Norge?

- Nei, ikke annet enn på helt lokalt nivå rundt enkeltanlegg som måtte ligge uheldig til, men de anleggene er det som sagt svært få av, sier han.