Professor mener dødstall på oppdrettslaks ikke tåler dagens lys

Therese Soltveit

Hendelsen skjedde i lokaliteten Gulestø i Bremanger, der 17 000 oppdrettslaks på rundt fire kilo døde da Marine Harvest avluste ved hjelp av hydrogenperoksid.

Trygve Poppe er professor ved Norges veterinærhøgskole, og har arbeidet med sykdomsproblemer hos fisk siden 1981. Han sier til Kyst.no, at det er flere mer eller mindre godt dokumenterte tilfeller der det har strøket med flere hundre tonn laks i forbindelse med behandling.

- Jeg vet at det var svært mange tilfeller høsten 2014, mens jeg ikke har hørt om så mange tilfeller denne høsten, legger han til.

Les også: Dødeligheten ved bruk av hydrogenperoksid er økende

- Til tross for at fisk i henhold til «Lov om dyrevelferd» skal behandles på lik linje med andre husdyr, kommer vi ikke unna det faktum at dette «bare» er fisk. Dette er naturligvis noe som det ønskes minst mulig fokus på fra næringens side, utdyper han.

Utviklet resistens

Professoren sier behandling med hydrogenperoksid er dessverre en nødvendighet mange steder, fordi lusa har utviklet resistens mot andre behandlingsmetoder.

- Man har nå holdt på med denne behandlingsformen i fem-seks år og det har hele veien vært dødelighet knyttet til dette: i forkant av behandling, under behandling og i etterkant.

Han mener det kan ikke være tvil om at dette er en svært tøff behandling for fisken, selv om det også går bra i mange tilfeller.

Les også: 70 tonn laks døde under lusebehandling hos Marine Harvest

- I det aktuelle tilfellet skyldes det på lave oksygennivåer i vannet og det er sikkert en plausibel (del-)forklaring, men slike variable har man kjent til så lenge man har behandlet fisk på denne måten. Hver gang dette skjer sier næringen at «slikt skal ikke skje», «vi har stort fokus på dyrevelferd» og «vi jobber hele tiden med å forbedre oss».

Poppe mener alt dette er jo vel og bra, men likevel skjer altså dette, igjen og igjen og problemet blir ikke mindre.

- Sunn fornuft tilsier at vi her har en behandlingsmåte der «vinduet» er alt for lite, med andre ord at marginene for sikker behandling er for små og at det derfor lett kan gå galt hvis andre forhold ikke er optimale. Mye av norsk oppdrettslaks har i tillegg flere andre sykdomstilstander (enn lus) som vil bidra til å svekke fisken slik at den tåler lusebehandlingen dårligere.

Sammensatte årsaker til dødelighet

Han peker på lidelser som PD, Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse og hjertesprekk (CMS) som alle vil påvirke fiskens sirkulasjonssystem slik at marginene for å håndtere stress og suboptimale miljøforhold blir mindre.

- Dette er faktiske forhold man må forholde seg til, når man skal gjennomføre en medisinsk behandling, sier professoren.

- Fisken som dør under behandling dør ganske sikkert av sammensatte årsaker, men utvikling av alvorlige sår i hud og hode går ofte igjen. Dette medfører problemer med osmoregulering og sårene blir raskt infisert med ulike bakterier i miljøet. Når man opplever dødelighetstall slik som det,refereres til, er det ikke tvil om at velferden er dårlig, for ikke å si elendig!

Hva bør næringen gjøre nå?

- Jeg har ikke noe patentsvar, men jeg tror uansett at det er viktig at man får kontroll over eksisterende problemer før man tillater videre vekst. Som kjent jobbes det på mange hold, både i inn- og utland med ulike varianter av lukkede anlegg, landbaserte anlegg og driftsformer der postsmoltfasen beholdes på land eller i lukkede enheter før den settes ut i sjøen. På denne måten blir perioden fisken eksponeres for lakselus og andre patogener mye kortere, sier han.

Personlig har professoren stor tro på at villfisk og oppdrettsfisk må separeres fysisk, slik at utvekslingen av patogener mellom oppdrett og miljø blir mindre.

Les også: Havbrukssamlingen: - Mer risiko med hydrogenperoksid enn Thermolicer

- Det er viktig å huske på at høy dødelighet under behandling også er en påkjenning for de som håndterer fisken til daglig og setter sin stolthet i å produsere et best mulig produkt. Flere jeg har snakket med har uttrykt bekymring for at man lett kan bli «avstumpet», det vil si at man opplever slike episoder som noe som ikke kan unngås og derfor etter hvert aksepterer dette i ulik grad og dermed senker terskelen for hva som er akseptabelt, forklarer Poppe. 

Professoren hyller Mattilsynet som nå tar bedre tak i problemene, og øker fokuset på fiskevelferden.

- Jeg synes det er meget bra at Mattilsynet, nå later til å ha økt fokus på dyrevelferd i oppdrettsnæringen. Jeg tror dette er en forutsetning for at vi skal kunne komme videre, og for at næringen skal kunne utvikle seg og vokse slik som regjeringen ønsker, konkluderer Professor Poppe til Kyst.no.