Aksjesalgsopsjoner i arbeidsforhold

Av Leif Drillestad og Knut-Terje Winther-Sørensen Aksjesalgsopsjoner i arbeidsforhold har kun i liten utstrekning blitt benyttet i Norge. Grunnen er nok hovedsakelig at gjeldende skatterett oppfattes som uklar. Usikkerheten gjelder fastsettelsen av grunnlaget for beskatning som arbeidsinntekt. En aksjesalgsopsjon kan beskrives som en rett til å selge en aksje til en gitt pris på et gitt tidspunkt, eller innenfor et bestemt tidsrom. Det vi ser nærmere på nedenfor er behandlingen av salgsopsjoner til ikke-børsnoterte aksjer. 1. Skattelovens anvisninger Siste punktum i skattelovens § 5-14, 3. ledd, bokstav a, nr. 1 lyder: «Ved innløsning av rett til salg av grunnfondbevis eller aksje, settes fordelen til differansen mellom innløsningsprisen og aksjens eller grunnfondsbevisets omsetningsverdi fratrukket kostprisen». Med «kostpris» menes salgsopsjonens kostpris - ofte er denne lik null, dvs. at det ikke er svart noe vederlag for opsjonen. Etter vår vurdering må dette innebære at en ansatt som benytter en salgsopsjon skal skattlegges (som arbeidsinntekt) for differansen mellom prisen han oppnår i hht. opsjonsavtalen og markedsverdien på aksjene på tidspunktet opsjon utnyttes. Dersom man har betalt et vederlag for salgsopsjonen, vil denne kostprisen redusere arbeidsinntekten. Det bestemmelsen ikke hjemler, er beskatning som arbeidsinntekt dersom den ansatte selger aksjen i markedet til en høyere pris enn opsjonsprisen eller hvor opsjonen løper ut uten at aksjene selges. 2. Finansdepartementets uttalelser Usikkerheten som gjelder salgsopsjoner i arbeidsforhold skyldes først og fremst uttalelser i lovforarbeidene til opsjonsreglene innført i 1996. Her heter det at også dersom den ansatte selger sine aksjer i markedet til en pris høyere enn opsjonsprisen, vil det oppstå arbeidsinntekt. Begrunnelsen er at arbeidsgiver også i det tilfelle at salgsopsjonen bortfaller som verdiløs, har lagt til rette for en aksjegevinst. Vi vil illustrere Finansdepartementets standpunkt med noen eksempler. Ole Olsen kjøpte én aksje i arbeidsgiverselskapet i 1997 for 100 kr. I 2001 ble han tildelt (uten vederlag) en aksjesalgsopsjonsavtale der han kunne selge aksjen til arbeidsgiver i 2004 for 120. Situasjon 1: I 2003 solgte Ole aksjen i markedet for 190 kr.. I hht. Finansdepartementets standspunkt skal Ole da lønnsbeskattes. Finansdepartementet synes ikke å ha tatt stilling til hvor mye Ole skal lønnsbeskattes for. Etter vår oppfatning er det ikke hjemmel til å lønnsbeskatte Ole i 2003. Dette fordi opsjonen på dette tidspunkt er uten verdi. Situasjon 2: Ole velger å beholde aksjen utover opsjonsperioden. I hht. Finansdepartementets standpunkt skal Ole da lønnsbeskattes i 2004. Finansdepartementet synes ikke å ha tatt stilling til hvor mye Ole skal lønnsbeskattes for. Etter vår oppfatning er det ikke hjemmel til å lønnsbeskatte Ole i 2004 når opsjonen løper ut. Etter vårt syn angir lovteksten at verdsettelse og beskatning av en salgsopsjon (som arbeidsinntekt) først skal skje på tidspunktet opsjonen realiseres. Det vil si at salgsopsjonen enten utøves eller selges. Avslutning Etter vår oppfatning er tiden inne for at aksjesalgsopsjoner i arbeidsforhold vurderes i insentivsammenheng. Det er derfor viktig at Finansdepartementet bidrar til å fjerne den usikkerhet som råder mht. skattemessig behandling av slike ordninger. Finansdepartementet har nå en fin anledning til dette, i forbindelse med gjennomføringen av øvrige korreksjoner i opsjonsbeskatningen som ble foreslått i revidert statsbudsjett.