- De franske kundene er redde
Effektene av den oppdrettskritiske dokumentaren som ble sendt i Frankrike i november i fjor herjer fortsatt. - Salget har gått ned med opp mot 50 prosent, og de franske forbrukerne er redde, sier sjømatansvarlig for Provencia-gruppen.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
I november viste den franske TV-kanalen, TV 2 en dokumentar om produksjonen av norsk oppdrettslaks. Dokumentaren satt et kritisk blikk på laksens innhold av miljøgifter og presenterte også synspunktene til miljøforkjemperen, Kurt Oddekalv. Dokumentaren skal ha blitt sett av så mange som 5-6 millioner mennesker og har ifølge folk som kjenner det franske markedet godt, satt et skikkelig avtrykk hos den franske forbruker.
Sjømatansvarlig for Provencia-gruppen, som er franchise til Carrefour-systemet, Thierry Termoz-Masson mener etterspørselen etter norsk laks har falt dramatisk etter at dokumentaren gikk på lufta.
- Etterspørselen etter Norsk laks har gått ned siden november, da Fransk TV 2 viste dokumentaren. Siden november har vi opplevd en nedgang på mellom 25 og 50 prosent, og noen steder enda mer, sier han til Norsk Fiskeoppdrett / Kyst.no.
Les også: - Ikke noe uvanlig trendskifte i Frankrike
Sikter mot økologisk
Termoz-Masson er ansvarlig for nærmere 50 Carrefour butikker. Nå vil kundene hans ha mer økologisk laks.
- Provencia har foreslått for sine kunder mer økologisk oppdrettet laks, Label Rouge, Savage laks og Provencia har også jobbet med Salma siden 2009.
- Salget av økologisk og Savage laks har doblet seg, mens Label Rouge laks er opp med 30 prosent. Salma-laks er uendret.
- Kundene foretrekker en trygg laks med god kvalitet og god sporbarhet. Svaret er ikke det samme for alle butikkene. Hver butikk opplever en viss variasjon i etterspørselen fra kundene.
Les også: - Mer alvorlig enn fremstilt
- Troverdigheten har forsvunnet
Etter at dokumentaren gikk på lufta den 7. november i fjor har Norges sjømatråd og fiskeforhandlerne i Frankrike hatt en tøff oppgave med å overbevise den franske forbruker igjen. Termoz-Masson opplever at troverdigheten har forsvunnet.
- Etter dokumentaren har sjefene i fiskemarkedene i Frankrike tatt i bruk mye dokumentasjon fra institutter i Norge overfor kundene. Men kundene tviler på selgerne og vi opplever at troverdigheten til fiskeselgerne har forsvunnet.
- Det gjelder heller ikke bare laks, men også annen oppdrettet sjømat som for eksempel abbor, havkarusser og reker.
Føler du selv at norsk laks er et trygt produkt?
-Ja, jeg spiser mye laks og annen sjømat selv. Jeg forsøker å variere kosten, men jeg spiser fisk en til to ganger i uken. Det er ikke farligere i dag enn det var tidligere. Faktisk er det mye tryggere å spise laks i dag enn det var for ti til tolv år siden, sier han.
Les også: Oddekalv tar æren for eksportnedgang til Frankrike
- Kundene er redde
Som sjømatansvarlig for nærmere 50 Carrefour-butikker i Frankrike opplever Termoz-Masson at de norske eksportørene er flinke til å dokumentere produktene sine. Men han mener det er vanskelig å snu seg vekk når varsellampene lyser.
- Lakseindustrien er flink til å dokumentere produktene sine, men den franske forbruker er redd. Dokumentaren og budskapet i den har spredd seg med internett og via mail, mens den påfølgende dokumentasjonen er veldig teknisk og er ofte skrevet på engelsk uten fransk oversettelse.
- For den franske forbruker er Norge et vakkert land med vilt landskap og fjorder, men man på grunn av slike TV-dokumentarer kan man ikke se bort ifra hvordan laksen er produsert. Det er akkurat som kugalskapen som var mye i medienes søkelys på begynnelsen av 2000-tallet, og mer nylig med hestekjøtt-krisen i sommer. De franske kundene er redde, det er tvil her.
Termoz-Masson mener det vil ta tid å gjenoppbygge norsk laks sitt rykte i Frankrike.
- Ringvirkningene av dokumentaren herjer fortsatt og det vil ta tid å komme tilbake igjen til normalen, sier han og påpeker at prissituasjonen også har blitt et utbredt problem i Frankrike
- Prisene er så høye. Kundene har også mest lyst til å kjøpe økologisk laks eller Label Rouge, men samtidig har folk mindre og mindre penger, sier han.