En kysttorsk her og en oppdrettstorsk der
Trondheim: - På grunn av at det er en vesentlig fare for at rømt oppdrettstorsk påvirker de ville bestandene bør det innføres torkeoppdrettsfrie soner, mener Kjell Nedreaas fra Havforskningsinstituttet.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Elisabeth Nodland Kysttorsken var et sentralt tema under pressefrokosten på Nord-Fishing i år. Definisjonen på en kyst torsk er en torsk som er klekket og oppvokst langs kysten og i fjorden. Den karakteriseres gjennom genetikk, utseende, vandringsmønster, parasitter og populasjonsparametre.
Lokale kysttorskstammer Kjell Nedreaas fra Havforskningsinstituttet kan bekrefte at det finnes en rekke lokale kysttorskstammer etter mange merkeforsøk med torsk fra Finnmark til Skagerrak. - Det er en klar forskjell mellom vandrende kysttorsk og fjordtorsk. Den vandrende kysttorsken vandrer i all hovedsak langs kysten, mens fjordtorsken er svært stedbundet. De aller fleste gjenfangstene er tatt mindre enn 20 km fra utsettingsstedet. Mindre enn 5 prosent av torsk merket i fjorder gjenfanges utenfor fjordene, understreker Nedreaas.
Oppdrettsfrie soner - Den romlige fordelinga til de ulike genvariantene viser at torsk fra ulike lokaliteter er mer forskjellige fra hverandre enn de fra samme lokalitet, sier Nedreaas. Innenfor en avstand på ca. 30 km er det stor genetisk likhet. Derfor bør man definere klynger med mest mulig lik genetisk sammensetning som vil være grunnlag for eventuell forvaltningsenheter. På grunn av at det er en vesentlig fare for at rømt oppdrettstorsk påvirker de ville bestandene bør det innføres torkeoppdrettsfrie soner der de viktigste og/eller mest sårbare torskebestandene gyter, mener havforskeren. Dette vil da gjelde Vestfjorden, Lofoten, Vesterålen samt Porsangerfjorden.
Fire soner - Som et føre-var-tiltak bør Norskekysten snarest deles i fire regioner for torske-oppdrett, sier Nedreaas til Norsk Fiskeoppdrett. Dette innebærer restriksjoner på transport av torskeoppdrett mellom de aktuelle regionene Vestlandet, Møre til Trondheimsfjorden, Helgeland og fra Troms til Finnmark. Jeg mener at torskeoppdrett er bra, men man må ta forhåndsregler og ikke velge de enkleste løsningene. Torskeoppdrett er relativt nytt og jeg tro det er viktig å ikke gå for rakst frem. Vi har nå muligheten til å legge oppdrettet til rette for alle parter med tanke på sykdom, rømming og effekter av rømming, sier Nedreaas videre. Det er derfor vi mener det er så viktig at man avler på lokale bestander i hver av de fire sonene. I tillegg bør oppdretter ha et "datablad" som viser hvilken torske-stamme han har i oppdrett.