Fisk i Vietnam

Av Halldis Ringvold Vietnam ligger i det tropiske monsunbeltet i Sørøst-Asia, og er en del av Den indokinesiske halvøy. Kystlinjen utgjør 3.400 km, ca. 1000 km lengre enn norskekysten. Vietnams høyland i nordvest, Annam, danner grensen mot Laos. Mot sørvest grenser Vietnam mot Kambodsja, og mot nordøst, Kina. Landet er formet som en S og har to slettelandskap i hhv. nord og sør. Særlig ferskvanns- og brakkvannsoppdrett er konsentrert i disse områdene. Slettelandskapet, eller deltaet, i nord er dannet av «Den røde elv». Deler av dette området ligger under havoverflaten, og det er bygget opp et omfattende dikesystem som skal beskytte mot de store vannmassene som kommer i monsuntiden (mai til oktober). Området får også hyppig besøk av tyfoner, og ødeleggelsene kan derfor likevel bli store. Slettelandskapet i sør utgjør 70.000 km2, og er dannet av Mekongelven. Elven starter opprinnelig i Tibet. Deretter renner den videre gjennom Kina, Burma, Laos, Thailand og Kambodsja - før den når Vietnam og renner ut i Sør-Kinahavet. Mekongdeltaet er et tidevannsdominert delta, dvs. bygget opp v.h.a. sterke tidevannsstrømmer. Rygger av sand på flere kilometer bygges opp av strømmene, og eksponeres gradvis slik at de kan dekkes av vegetasjon. Den dominerende tidevannstypen i Vietnam kalles forøvrig diurnal, dvs. at de har flo og fjære bare en gang i døgnet (i motsetning til Norges semidiurnale). «Vietnams riskammer», som Mekongdeltaet også kalles, er det tettest befolkede området i Vietnam, og bidrar med noe over 50% av den totale risproduksjonen. Her kan man høste ris opptil tre ganger i året! Risdyrking er så viktig for vietnamesere at alle barn fra 4. klasse og oppover lærer å dyrke det på skolen. (Hva med å innføre et obligatorisk fiskeri- og havbruksfag for norske elever, for å øke rekruttering til næringen?) Planter/ dyr Under havoverflaten skjuler det seg en rik flora og fauna. Langs kontinentalsokkelen alene er det nå registrert ca. 2.040 fiskearter (mot ca. 380 i Norge), hvorav kun 10?20% har økonomisk verdi. Det er også registrert ca. 650 algearter (ca. 400 i Norge) og ca. 6.400 arter bunndyr (ca. 3.400 i Norge). Cirka 30% av Vietnams landjord er dekket av tropisk regnskog, dvs. 20% mindre enn før 2. verdenskrig. Avskogingen har økt faren for flom og erosjon flere steder, men opprettholdes grunnet økt etterspørsel/eksport av tropisk tømmer. Tiger, desmerkatter, leopard, panter og krokodiller finnes ennå. Stor fattigdom har dessverre resultert i krypskyting på flere arter, og av bl.a. tigre finnes nå knapt 100 igjen. Tapir og neshorn er utryddet. Oppdrett/ fangst Det drives oppdrett og fangst av mange ferskvanns- og marine arter. F.eks.: alger (Gracilaria sp., Hypnea sp., Porphyra sp.), skjell (Mytilus nobilis, Arca sp., Ostrea rivularis), snegler (Abalone, Turbo marmorata, Melo melo), reker (Penaeus monodon, Penaeus merguiensis), krabbe (Scylla serrata, Portunus pelagicus), fisk (Pangasius bocourti (basa Mekong), white seabass, Mugil cephalus, Epinephelus sp., Lates calcarifer, Chanos chanos), blekksprut, sjøpølser (Holothuria scabra, Thelemota ananas), hummer (Panulirus ornatus, Thanus orientalis), skilpadde og slanger (Enhydrina sp., Kerilia sp.). Slanger får man lett tak i på en av de mange slangefarmene i Mekongdeltaet. Skinnet benyttes til å lage vesker/ belter, kjøttet spises og av giften lages slangebrennevin. Brennevinet skal være godt for helsen, og benyttes innen medisin. Rekeoppdrett Reker, både ferskvanns- og saltvannsreker, er blitt en lovende eksportartikkel. Økt fortjeneste er grunnen til at mange nå går over fra å drive jordbruk til å drive rekeoppdrett. Nå okkuperer rekefarmer ca. 400.000 dekar og det er en fordobling bare siden fjoråret. Prognoser fra Fiskeridepartementet antyder en eksport på 400.000 tonn reker i 2010. Årets seks første måneder ble det eksportert 38.000 tonn. Av saltvannsarter er det særlig populært med oppdrett av Tigerreke, Penaeus monodon. Grunnen til optimismen for få år siden, om å bygge nye rekeoppdrettsanlegg, lå i økte priser på verdensmarkedet. De økte prisene skyldtes naturkatastrofer i sentrale eksportørland som Bangladesh og Equador. I 1999 lå prisene på tigerreker på 12 USD/ kg. Nå har tilgangen på reker på verdensmarkedet bedret seg, og prisene har begynt å synke igjen. Nå koster 1 kg tigerreker ca. 9 USD, selv etter prisnedgangen. Fortjenesten for en vietnamesisk rekeoppdretter er 15?50 ganger større enn for de som driver risdyrking. Er man en «øko-bevisst» oppdretter tjener man 30?40% mer enn en som driver vanlig rekeoppdrett. Fiskeridepartementet ønsker å satse på bl.a. rekeindustrien, og er nå i gang med å fornye planene for rekeoppdrettsareal, samt å få folk til å tenke på alternative oppdrettsarter/eksportprodukter. Skeptikerne til den enorme utbyggingen har nå begynt å stille spørsmålstegn til hvorvidt de mange, uerfarne rekeoppdretterne (som kan lite om teknologi, fôring, sykdommer, marked etc.) vil svekke infrastrukturen til næringen. Fiskeoppdrett Fiskeoppdrett er også økende. Landet har i mange hundre år drevet oppdrett av karpe i jorddammer, og nå er en ny art, Catfish eller basa Mekong (Pangasius bocourti), på vei inn. Det finnes ca. 2.500 arter Catfish i hele verden. USA, som selv driver oppdrett av en annen Catfish-art, importerer nå basa Mekong fra Vietnam i økende grad. Basa Mekong selges ca. 20% billigere på markedet i USA, og er blitt en sterk konkurrent. Catfish fra USA og basa Mekong har visstnok samme smak, lukt og kvalitet. Nordvest i Mekongdeltaet er oppdrett av Catfish blitt «big business». Befolkningen, som lenge har bodd i vanlige husbåter, bygger nå stadig flere husbåter i kombinasjonen bolig og fiskeoppdrettsflåte. Husene har flere åpninger i «stuegulvet», og nettingbur nedsenket i «kjelleren». Fiskefôret består av fiskeavfall ispedd rismel. Marked Vietnam eksporterer sine akvakulturprodukter (frosne reker, frossen fisk, tørket blekksprut, tunfisk og frossen blekksprut) til over 50 land, men det største markedet er for tiden USA. Deretter følger Japan og EU. Selv med EUs strenge krav har nå 18 vietnamesiske firma fått tillatelse til å eksportere direkte til EU, 32 andre følger snart etter. Det er spådd at USA, Japan og EU lite trolig vil øke sin import av fiskeprodukter de nærmeste årene. Kina og Afrika sees derfor på som nye og spennende marked for vietnamesiske produkter. På innenlandsmarkedet er det stor etterspørsel etter tradisjonell konservert fisk, f.eks. tørket, saltet eller gjæret. Det er også stor etterspørsel etter den spesielle sausen Nuoc Mam. Sausen har en skarp smak, og lages ved at saltede ansjos gjæres i tønner av tre i ca. 6 mnd. Sett med en nordboers øyne kan den vietnamesiske befolkningen ikke sies å være kresne i matveien. Foruten mange mer eller mindre kjente sjømatprodukter spiser de også hunder, rotter, flaggermus og svalereder. Redene kan forøvrig inndeles i fire klasser, hvorav de rosa er mest populære (og mest sjeldne) og kan komme opp i priser på 160?195 USD/ kg (1995). Redene er nå overbeskattet flere steder, og nasjonalparkene har ansatt egne «tilsynsmenn for svalereder». Fiskeri Cirka 20 millioner vietnamesere lever helt eller delvis av fiske. Av kommersielle arter kan nevnes tunfisk, tropisk makrell, sverdfisk, flyvefisk og barracuda. Fiske med garn langs land, i mangroveskogen eller i elvemunninger er gammel tradisjon. Gjerne ved bruk av tidevannet. Til fiske i elvene på Mekongdeltaet benyttes i tillegg «lift nets», et stort nett som henger over vannet. De benytter også garn som blir satt i en spiral, med et ruseliknende prinsipp. Kystfiskeflåten utgjør ca. 20.000 mindre trefartøy, og tar opp ca. 90% av den kommersielle fangsten v.h.a. snurpenot, garn eller feller. «Dypvannsfisket» på 35?80 m dyp består av ca. 100 større fartøy som benytter trål eller snurpenot. Til tross for at fiske er en av hovednæringene i Vietnam, går moderniseringen langsomt. Myndighetene har nå kommet til at for å minke presset på fiskeressursene langs land, må de i mye større grad nyttiggjøre seg av dypvannsressursene. Fiskeflåten rustes opp. Dette innebærer, foruten investeringer i nye fartøy og redskap, opplæring av flere kvalifiserte dypvannsfiskere og lærere. Myndighetene vil rette søkelyset på de mange tilfeller av piratvirksomhet fiskerne blir utsatt for, særlig i den Thailandske Gulfen. Befolkning De fleste av landets 80 millioner innbyggere er etniske vietnamesere. Landet har i tillegg ca. 60 minoritetsgrupper, som f.eks. cham og khmer-folket. I den sosialistiske republikken Vietnam finnes det offisielt ingen religion, men ca. 50% er buddhister. Presse og tv er under direkte kontroll av regjeringen. Fattigdommen er høy, og feil- eller underernæring rammer ca. 40% av barna. Feilernæringen er størst på landsbygda hvor kostholdet består av mye ris og lite fisk. Kommunikasjon Trafikken er et kapittel for seg. Få land i verden har en så høy tetthet av «Honda dream» i gatene, men med en befolkning på ca. 80 millioner, og høy befolkningstetthet, blir valget av mopeden som foretrukket fremkomstmiddel forståelig. Skal man krysse en gate nytter det ikke å vente på grønt lys (lyskryss finnes forøvrig bare i de aller største veikryssene). Man må gå rett ut i trafikken, helst uten å se seg til høyre eller venstre. Det eneste man bør tenke på er å gå sakte nok over til at de som kommer kjørende mot en kan svinge unna... Enkelte uker blir over 100 mennesker drept i trafikken. Cyklo, eller sykkeldrosje, er forøvrig et annet populært fremkomstmiddel, både for turister og for vietnamesere. For å komme standsmessig til en tradisjonell forlovelse benytter f.eks. hele brudgommens familie Cyklo. Vietnamkrigen Franskmennene erobret Vietnam på midten av 1850. Under 2. verdenskrig ble landet igjen erobret av Japan. Etter 2. verdenskrig trakk Japan seg ut og Vietnam ble erklært en uavhengig republikk. Franskmennene nektet imidlertid å trekke seg ut, og kriget med vietnameserne i åtte år. Denne krigen ble avsluttet p.g.a. en internasjonal konferanse. Der ble det enighet om at man midlertidig skulle dele landet i to: En kommunistisk nordlig del, og en antikommunistisk sørlig del med franskmennene i ryggen. Sør-Vietnam erklærte seg senere som en selvstendig republikk. Dette var Nord-Vietnam misfornøyde med, og Vietnamkrigen var et faktum. USA ble i 1965 med i krigen for å støtte franskmennene, og i 1968 var det mer enn 500.000 amerikanere i Vietnam. I 1973 startet opptøyer i USA om at USA måtte trekke seg ut av krigen, men de «rakk» ikke å trekke seg ut før kommunistene invaderte Saigon i 1975. Seier til det kommunistiske Nord-Vietnam var et faktum. Krigen har satt sine spor. Mellom 2 og 3 millioner vietnamesere mistet livet, og som er resultat av dette er ca. 60% av befolkningen i Vietnam i dag under 25 år. Tusenvis er lemlestet av miner. Selv i dag berettes det om nye tilfeller, særlig blant barn i den demilitariserte sone (DMZ), dvs. den tidligere grensen mellom Nord- og Sør- Vietnam. Noen miner er utformet som sommerfugler, noe nysgjerrige barn tar opp for å leke med. Turister som ferdes i DMZ advares mot å gå utenfor stiene i området. Minerydding i Vietnam er tidkrevende og farlig. Miner utgjør egentlig bare halve faren for befolkningen og ryddemannskapet. Den andre faren er de såkalte «unexploded objects» (UXO), mange med ukjent innhold, som ennå finnes på markene. Når det gjelder miner kan man være så heldig å ha minekart til opprydningsarbeidet, men ikke når det gjelder UXO. Nabolandet Laos fikk også kjennskap til UXO, da USA på slutten av krigen «dumpet» ca. 250.000 (!) bombelaster over landet for å bli kvitt lasten. Mange militære kjøretøy sees ennå på gatene i Vietnam, med fredelige formål. Noen brukes til å transportere fisk og kokosnøtter med, andre brukes som heisekran. Forurensning Deler av Mekongdeltaet og Saigonelven er sterkt forurenset. Havområdet vel 5 mil fra Saigon, ved den tidligere turistbyen for saigonesere, Vung Tau, er nå også så sterkt forurenset at ferierende er blitt «tvunget» lenger nordover. Nå er Nha Trang den store turistmaskin-byen. Cirka 42 millioner liter av det løvfellende kjemikaliet Agent Orange, og 73 millioner liter andre kjemiske stoffer, ble brukt av USA i forbindelse med Vietnamkrigen. Rester av dette finnes fremdeles i jorden, i planter og dyr. Kadmium, krom, kopper og sink blir målt i stadig større doser i Sør-Kinahavet. Skipstrafikken til og fra Nordøst-Asia passerer Vietnam. Som følge av båttrafikken mottar Vietnam bl.a. store mengder oljeutslipp. Dette har vist seg å føre til ødeleggelse av mangroveskog og korallrev, noe som igjen er i ferd med å redusere biodiversiteten langs kysten. En annen trussel for biodiversiteten/fiskeressursene er bruken av dynamitt på fiskefeltene. Ly Son er «hovedkvarteret» for dynamittfiskere, og en fiskebåt kan ha med seg 70?80 kg dynamitt på en tur! Økonomi Vietnam er et svært fattig land, og Russland har i flere år hjulpet til med handel og u-hjelp. Flere andre nasjoner gir nå bistand til utvikling av fiskerisektoren i landet, bl.a. Australia, USA, Norge, Danmark og Japan. Førstnevnte hjelper til med rådgivning ved oppstart av rekeoppdrettsanlegg, eksport, tørking og salg på markedet. Japan har startet et prøveprosjekt nord i Vietnam, Ha Long Bay, hvor de dretter opp muslinger til perleproduksjon. Fra overflaten likner anleggene våre egne bøyestrekk for blåskjell. Landet gikk i 1986 over fra kommunistisk planøkonomi til «markedsøkonomi i en sosialistisk stat». Endringer i økonomien har bedret forholdene for utenlandske investorer, men korrupsjon blant offentlige ansatte er utbredt. Store mengder kull, fosfater, kromitt og gull hentes ut fra fjellene hvert år. De driver også med oljeboring. Landet er verdens største leverandør av skrapmetall ? metall som har blitt liggende igjen etter krigene. Metallet eksporteres ironisk nok «tilbake» til Japan. Foruten inntekter fra ris- og reke/fiskeeksport bringer næringer som turisme, søm/tekstiler, keramikk og sko sårt trengte vietnamesiske Dong i statskassen (15.000 VND er 1 dollar).