Forskning på parasittvaksine til mennesker kan gi overføringsverdi til laks
Å lage vaksine mot parasitter har vist seg er mye vanskeligere enn å lage mot bakterier og virus. Bare spør de som jobber med å utvikle noe mot lakselus. I siste nummer av ”The journal of parasittology” fortelles det imidlertid at det jobbes med en vaksine mot en trematode som angriper mennesker – og som behandles med samme legemiddel som man behandler bendelmark til fisk med. Resultatene kan gi overføringsverdi, mener professor Frank Nilsen.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Fra husdyr er det kun kjent noen få vaksiner mot parasitter. Det finnes et par mot protozoer, en mot flåttbåren Boophilusmicroplus hos storfe, en mot lungeorm hos storfe) og et par mot nematoder (Haemonchuscontortus og Taeniaovis) hos hhv sau og geit og sau.
Innefor lakseoppdrett jobbes det nå intenst for å lage en mot lakselus. Et av miljøene er "Sea lice research center - SRC” ved Universitet i Bergen.
Men i siste nummer av The Journal of parasittologi fortelles det om at det nå å jobbes intenst for å lage en vaksine til bruk på mennesker mot sykdommen bilharzia (schistosomiasis eller sneglefeber).
Dette er en parasittsykdom forårsaket av en type ikter (flatormer). Mennesker kan bli infisert ved opphold i stillestående ferskvann i tropiske strøk. I disse områdene spres den gjerne av infiserte vannsnegler. På verdensbasis regner man med at ca 800 millioner mennesker er i faesonen. Sykdommen som i begynnelsen gir få symptomer, kan etter en tid føre til skade på indre organer i kroppen.
Artikkelen som er omtalt i The Journal of parasitology forteller om lovende testresultater gjort på mus.
Bruker samme virkestoff
Til nå har stoffet praziquantel vært det mest benyttete middelet mot parasitten, men begynnende utvikling av resistens mot virkestoffet gjør at utvikling av en vaksine er påkrevet.
Hos laks brukes også praziquantel – etter hvert som eneste middel – mot flatormer (innvolsorm).
Også hos laks er resistensutvikling et tema. For eksempel ble det i fjor brukt 423 kg av stoffet, mot 137 i 2011 og 11 kg i 2010.
Spørsmålet som jo reiser seg da, er om det som følge av denne intense forskningen på vaksineutvikling mot flatormer hos mennesker, kan gjøre det enklere å få til noe lignende på fisk også om noen år.
- Dette er jo interessant og det er nok mulighet for en viss overføring mellom Schistosoma og bendelmark hos laks, selv om disse dyrene er i ulike klasser, men i same fylum, svarer professor i fiskesykdommer og leder av SRC, Frank Nilsen.
Han er imidlertid åpen for at slik vaksineforskning ville gitt resultater overfor laks også, men da må det settes i gang et stykke arbeid.
- Nå er det jo slik at det gjøres en betydelig forskningsinnsats på Schistosoma, siden dette er en særdeles viktig humanparasitt-sykdom, samtidig som innsatsen på fiskebendelmark på dette feltet praktisk talt er ikke eksisterende. Men, det burde være mulig dersom en ønsker å satse på dette. Kostnaden med Eubotrium (laksebendelmarken red. anm.) kan være stor for anlegg som jevnlig får infeksjoner, særlig siden resistens er kjent, sier han.
Artikkelen “Vaccine-induced Protection Against Murine Schistomiasis Mansoni with Larval Excretory-Secretory Antigens and Papain or Type-2 Cytokines” kan leses I The Journal of Parasitology, Vol. 99, No. 2, 2013.