Fortsatt sunt å spise laks

Fisk, inkludert norsk oppdrettslaks, er en viktig del av et allsidig, sunt kosthold, skriver mattilsynet.no  Feilaktige påstander I Klassekampen i dag hevdes det at innholdet av dioksiner, PCB og bromerte flammehemmere i oppdrettslaks er så høye at det for eksempel kan føre til nerveskader hos barn og kreft i befolkningen. Påstandene er basert blant annet på den omstridte Science-artikkelen om samme tema som ble publisert i januar 2004. Mattilsynet tar avstand fra disse påstandene og vil i denne anledning gjerne kommentere hva som gjøres på dette området. Dioksiner og PCB i norsk mat generelt Inntaksberegninger som Mattilsynet har gjort, viser at inntaket av dioksiner og dioksinlignende PCB i et gjennomsnittlig norsk kosthold ligger på grensen opp mot tolerabelt inntak. Mattilsynet har derfor et høyt fokus på disse stoffene – både når det gjelder grenseverdisetting i EU og ved å gi kostholdsråd for enkelte matvarer som har vist seg å ha høye nivåer, som for eksempel i fiskelever og måseegg. Dioksiner og PCB i fisk Dioksiner og PCB oppkonsentreres i fettvev og oppover i næringskjeden. Marine næringskjeder er mye lengre enn de på land, og man får derfor høyere nivåer her, særlig i fet fisk. Mattilsynet bruker hvert år store beløp på overvåkning av blant annet fisk og fiskefór. Mattilsynets overvåkningsprogram viser imidlertid at oppdrettslaks ligger på et jevnt, relativt lavt nivå av dioksiner og dioksinlignende PCB. Mager fiskefilet som sei og torsk inneholder svært lave mengder dioksiner og PCB. Generelt ligger norsk fisk langt under EUs grenseverdier, og Norge har i EU også ytret ønske om lavere grenseverdier, basert på resultater i norsk fisk. Bromerte flammehemmere i oppdrettslaks Mattilsynet har med bakgrunn i data fra NIFES (Norsk institutt for ernærings- og sjømatsforskning) tidligere fått vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) til å vurdere nivåene av bromerte flammehemmere (PBDE) i norsk laks. Nivåene er svært lave, og det er ingen helsefare forbundet med å spise fisk med de målte nivåene av PBDE, selv med et antatt høyt konsum av fisk. Mange positive effekter ved fiskekonsum Ut i fra et ernæringsmessig synspunkt er det en rekke gode grunner til å spise fisk og særlig fet fisk. Slik fisk inneholder en rekke næringsstoffer, slik som omega-3 fettsyrer, D-vitamin, selen og jod. Inntak av fet fisk har vist seg å ha en positiv innvirkning på hjerte- og karsykdommer, noe som er et problem i befolkningen. Britiske næringsmiddelmyndigheter har allerede gjort en helhetsvurdering av fisk, for å kunne gi gode råd til forbrukerne om fiskekonsum. Mattilsynet jobber med det samme.