Færøyane har løst problemene

ILA er igjen årsak til bekymringer og tap i deler av Norge, og tiltak for å stoppe sykdommen diskuteres. På Færøyene har man imidlertid fått bukt med problemene.

I 2004 så det hele temmelig mørkt ut for laksenæringen på øygruppa i vest. Produksjonen stupte og næringen tapte store penger, hovedsakelig på grunn av ILA. I dag er det over 3 år siden siste utbrudd. I følge Scanvacc var en viktig årsak til at utbruddene opphørte utvilsomt at nesten samtlige sjølokaliteter på Færøyene var tomme for laks i en periode av 2005. Utslaktinger ble gjennomført, smoltproduksjonen drastisk redusert, og nye utsett ble utsatt i påvente av vaksine. Dette fungerte som en synkronisert brakklegging av hele Færøyene, utvilsomt viktig for å redusere smittepresset før ny smolt igjen kom i sjøen, skriver Scanvacc. Et omfattende bekjempelsesprogram ble samtidig utarbeidet, og godkjent av EU våren 2005. Tiltakene i programmet kan deles inn i to kategorier: 1. Tiltak som særlig reduserer faren for førsteutbrudd 2. Tiltak som særlig reduserer smittespredning etter utbrudd Til første kategori hører bl.a. krav om at all smolt skal vaksineres mot ILA. Et viktig tilleggskrav er at fisken skal ha opparbeidet minst 600 døgngrader etter vaksinering før utsett. I tillegg til forbedret effekt av vaksinen - som allikevel ikke gir 100 prosent beskyttelse - blir smolten som følge av dette større og mer robust ved utsett. Dessuten får fisken færre dager i sjøen før slakt, noe som i seg selv reduserer risikoen for utbrudd. Strengere krav til brakklegging og større avstand mellom lokaliteter kan også komme under kategori 1, siden apatogene ILA-virus (HPR-0) stadig blir påvist - jfr. ScanVacc Info 06-2007. Tiltakene vil minske risikoen for oppbygging av virusmengder til nivåer som disponerer for mutasjoner til sykdomsfremkallende varianter og dermed utbrudd. Til andre kategori hører omfattende sykdomsovervåkning med bruk av PCR for å oppdage sykdommen så tidlig som mulig. Det er dessuten definert rutiner på anleggene ved utbrudd og regler for utslakting av anlegg ved sykdom. Men så langt har altså tiltakene i kategori 1 vært tilstrekkelige; Antall førsteutbrudd siden programmet ble igangsatt er 0. Som kjent har EU flyttet ILA til liste II, slik at det ikke lenger er formelle hinder fra EU for å vaksinere i Norge. Erfaringene fra Færøyene tyder på at vaksinering kan være et nyttig tiltak, men antagelig er man avhengig av betydelig koordinering av vaksineringen og av driften av sjølokalitetene for å få fullgod effekt, skriver Scanvacc.

Neste uke kommer Peter Østergård som er veterinær på Færøyene til Lofotseminaret for å holde foredrag. Han er kjent for stor innsikt i ILA-problematikken, og han vil fortelle om hvordan næringen på Færøyene har jobbet for å holde sykdommen på armlengdes avstand i etterkant av ILA-katastrofen.