Hav-forsuring kan knuse økosystemet

Ketil Falch

Det mener en gruppe franske forskere, og de påpeker at hele næringskjeden dermed er truet. En del subarktiske områder i Stillehavet og hele Sørishavet som strekker seg nordover fra kysten av Antarktis kan snart få så høy surhetsgrad at skjellene på en del marine organismer vil mykne og gå i oppløsning. Dermed blir smådyrene et lett bytte for predatorer. Andre arter vil ikke kunne bygge opp skjell som er tilstrekkelig gode til at de overlever. Tap av slike arter i den nedre enden av næringskjeden kan få katastrofale følger for høyerestående fisk og sjødyr. For eksempel beiter både stillehavslaks, makrell, sild, torsk og bardehvaler på forskjellige typer av små sjøsnegler, og noen av artene kan nå være sterkt truet. De små skjellorganismene er svært viktige for å kunne opprettholde hele næringskjeden, men så langt er det ganske lite kunnskap om hva som vil skje hvis de begynner å bli borte. Franske klima- og miljøforskere har nylig gjort studier som konkluderer med at hele økosystemet kan bli truet mye raskere enn hva man før har trodd. Tidligere antok man i vitenskapelige miljøer at det vil ta århundrer før tilførsler av karbondioksid kan gjøre verdenshavene farlig sure. De franske forskerne mener at det bare vil gå noen tiår før store polare sjøområder er sterkt påvirket. De kan også uttale seg med ganske stor sikkerhet, i motsetning til hva som er tilfelle med klimaforskning.

Havet absorberer Økte mengder karbondioksid oppstår fra forbrenning av fossile materialer og ulike industrielle prosesser. Hver dag forbrenner en gjennomsnittsperson nok brennstoff til å sende ut 11 kilo med karbondioksid. Av en slik mengde vil fire kilo bli absorbert i havet. Når havet tar opp karbondioksid, trekker det ut ioner av karbonat som løses opp i overflatevannet. Dermed blir kalsiumkarbonat mindre tilgjengelig for de marine organismene som trenger det til å bygge opp skjell. Forskere fra Storbritannia, USA, Japan og Australia har kombinert målinger av surhetsgrad i sjø med datamodeller, for å finne ut hvordan høyere CO2-nivåer sannsynligvis vil endre surhetsgraden I havene, hvis tilførslene bare fortsetter som forventet. Forsøkene viste at rundt år 2100 vil mengden av karbonat tilgjengelig for marine organismer ha gått ned med 60 prosent. Rundt 2050 vil det være for lite karbonat i overflatevannet til at organismer kan danne skjell. Det er også gjort forsøk med å plassere ut levende skjelldyr av typen pteropoder i sjøvann som har en surhetsgrad anslått for 2100. Resultatet var at skjellene ganske raskt begynte å gå i oppløsning. Det dannet seg hull i overflaten, og ytre lag begynte å falle av. Livet i polare havområder vil først bli skadelidende av økende nivåer for karbondioksid. Mengden av atmosfærisk karbondioksid har økt fra før-industrielle nivåer på 280 ppm (parts per million) til 380 ppm i dag.