Ingen utarming av stamfisken

Torsk stamfisk kan gyte så mye som 1-1,5 liter rogn per kg kroppsvekt. For å undersøke om denne fisken blir ernæringsmessig utarmet har vi tatt prøver av fisk fra tre anlegg før og etter gyting over to år og undersøkt hele ernæringsprofilen. Disse dataene ble sammenlignet med resultater fra villfisk. Torsk stamfisk deponerer protein fra fileten i modnende egg i gytesesongen. Det er derfor viktig at stamfiskfôret inneholder rikelig med protein og at fisken blir fôret regelmessig, også i gytesesongen. Når det gjelder mikronæringsstoffer og fettsyrer, var det kun tiamin, jod, selen, kobber og arakidonsyre som i noen tilfeller var lavere i stamfisk enn i villfisk. Stamfisken ble ikke utarmet. Resultatene kan brukes til å sette sammen fôr som gir samme ernæringsstatus i stamfisk som i villfisk. Bakgrunn Eggkvalitet hos torsk holdt i oppdrett gjennom vekstfasen er dårligere enn hos villtorsk. Stamfisk av torsk brukes gjerne over flere år og hunnene kan gyte så mye som 1-1,5 liter rogn per kg kroppsvekt gjennom en sesong. Man vet lite om ernæringsbehovene til denne fisken, og en mulig årsak til den dårlige eggkvaliteten er at stamfisken får for lite av enkelte næringsstoffer gjennom formulerte stamfiskfôr og dermed blir ernæringsmessig utarmet.Målet er å registrere forandringer i ernæringsstatus hos torsk stamfisk gjennom 2 år i fangenskap, og å korrelere dette mot ernæringsstatus i villfisk, samt mot eggkvalitet. Metoder Stamfiskbestander fra tre yngelanlegg ble fulgt med prøvetaking før og etter gyting over to år. Det ble tatt prøver av filet, lever og rogn fra fem fisk (noen ganger 3 fisk) per uttak. Som referanse ble det samlet inn prøver fra 3 villfiskbestander før gyting, 5 fisk fra hver bestand. Prøvene ble analysert for protein, fett, fettsyrer, vitaminer og mineraler. Fisken ved to av anleggene ble fôret med Vitalis, som er stamfiskfôr fra Skretting. Ved det tredje anlegget brukte man et fôr basert på ferske råstoffer som ble produsert av RUBIN. Prøvetaking på to av anleggene startet i 2005, og i det tredje anlegget i 2006. Resultater Det var bare små forskjeller i næringsinnhold mellom de to fôrene, som inneholdt ca 20 % fett, 51-66 % protein og generelt høye nivåer av vitaminer. Vitamin A, som er toksisk ved høye doser var lavt, men høyere enn angitt behov hos fisk i begge fôrene. Dette kan være vanskelig å oppnå siden marine råstoffer ofte har høye nivå av vitamin A. Mineralinnholdet var generelt høyere i Vitalis fôret enn i Rubin fôret, men innholdet i begge fôrene var høyere enn angitt behov hos fisk. Av fettsyrene var det bare arakidonsyre (20:4n-6, ARA) som var lavere i stamfisk enn i villfanget fisk og forskjellen var bare signifikant for en av villfiskbestandene. DHA (22:6n-3) og EPA (20:5n-3) i % av fettsyrer lå på omtrent samme nivå i stamfisk som i villfisk. For vitaminene var det bare tiamin i 2005 som var lavere i stamfisk enn i villfanget fisk. Prosjektet klarte ikke å identifisere noen næringskomponent i de fôrene som ble brukt og som kunne være begrensende og ha en negativ effekt på gyteresultat over tid. Snarere tvert i mot har prosjektet vist at man ved justering av fôringsrutinene kan bidra sterkt til å begrense nedgangen i fiskens kondisjon etter gyting. Det vil si at en bør fôre fisken, også i gytesesongen for å unngå at den overforbruker protein fra fileten, og det er viktig å ha rikelig med protein i fôret. Fisken som inngikk i prøvetakingen kan ikke sies å ha vært ernæringsmessig utarmet. Les hele faktaarket her