Krav på erstatningsgjenstand ved reklamasjoner?

Svar: Hvilke regler du må forholde deg til vil være avhengig av om kunden er en forbruker eller en næringsdrivende. En næringsdrivende vil ikke ha noe alminnelig krav på en erstatningsgjenstand. Denne vil imidlertid kunne kreve erstatning etter de alminnelige erstatningsreglene for det tap han påføres ved å måtte unnvære bilen i den tid det tar å utbedre den aktuelle mangelen. Å tilby den næringsdrivende en erstatningsgjenstand kan dermed føre til at et eventuelt erstatningskrav bortfaller eller blir redusert. Ditt spørsmål er derfor mest relevant for de rene forbrukeres rettigheter. Etter loven er en forbruker en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet jfr forbrukerkjøpsloven § 1 tredje ledd. Etter forbrukerkjøpsloven § 30 tredje ledd har en forbruker rett til å få en erstatningsgjenstand stilt til sin rådighet for selgers regning dersom han blir avskåret fra å bruke tingen i mer enn en uke. Det vil si at dersom en reparasjon tar mindre enn en uke har kunden uansett ikke krav på å få en erstatningsbil stilt til sin disposisjon. Dersom forbrukeren blir avskåret fra å bruke tingen lengre enn en uke er derimot utgangspunktet at forbrukeren skal få stilt en erstatningsgjenstand til sin rådighet. Det må presiseres at dette gjelder fra det tidspunktet kunden reklamerer på mangelen, dersom det da må forventes at det vil ta mer enn en uke å reparere mangelen. Det følger imidlertid videre av forbrukerkjøpsloven § 30 at rett til erstatningsgjenstand kun gjelder dersom kravet fremstår som rimelig sett i forhold en interesseavveining mellom forbrukerens behov og den kostnad eller ulempe som selgeren påføres. Denne avveining vil avhenge av en helt konkret vurdering i den enkelte sak. Dersom det er svært kostbart for selgeren å skaffe en erstatningsgjenstand til veie, vil kunden måtte påvise et relativt stort behov før denne har rett til erstatningsgjenstand. Uttalelser i forarbeidene tilsier at i bransjer der selger har noenlunde tilsvarende gjenstander tilgjengelig, vil ulempen for selger sjelden være stor nok til at erstatningsgjenstand ikke skal gis. Bilbransjen trekkes frem som eksempel. Uttalelser i forarbeidene kan tilsi at terskelen for at forbrukeren skal ha rett til en erstatningsgjenstand er noe høyere i de tilfeller der selger kun har fabrikknye gjenstander tilgjengelig. Samme sted sies det imidlertid at det må et særlig stort verditap til før dette utelukker at kunden skal ha rett til en erstatningsgjenstand. Dersom selger som alternativ har mulighet til å leie en erstatningsgjenstand til kunden vil dette uansett kunne senke terskelen. Den erstatningsgjenstand som tilbys kunden må fylle tilnærmet de samme formål som salgsgjenstanden. Kunden kan imidlertid normalt ikke kreve at erstatningsgjenstanden på alle måter skal være identisk med salgsgjenstanden. Som utgangspunkt har dermed dine forbrukerkunder rett til å få en erstatningsbil stilt til disposisjon dersom utbedring av reklamasjoner tar mer enn en uke. Med vennlig hilsen Hogne Sandanger