Mener å ha løsningen på blåskjellproblem
Blåskjell har blitt fremhevet som en mulig metode for å hindre spredning av lakselus. Griske ærfugler gjør det imidlertid vanskelig å opprettholde biomassen av blåskjell. John Bonardelli mener løsningen kan være laser eller nøter rundt blåskjellene.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Aktører som Fjord Forsk Sogn, Galxus og Bellona har alle sett potensialet i blåskjell som en mulig absorbent av luselarver rundt oppdrettsanleggene. Ifølge tester gjort av Peter Hovgaard i Fjord Forsk Sogn kan blåskjellene spise så mye som 530 lakseluslarver per time.
Samtidig som blåskjellene skal hindre påslag av lus på laksen, er blåskjell, og blåskjellmel også godt egnet som ingrediens i fôr til laks. Lerøy Vest var blant de første til å prøve ut blåskjell utenfor oppdrettsanlegg da de satt i gang forsøk med Fjord Forsk Sogn for en stund tilbake. Prosjektet ble imidlertid fort satt på vent da ærfugl forsynte seg grådig av de utsatte blåskjellene.
Les også: Ærfugl setter stopper for blåskjellsatsing
John Bonardelli i Shellfish Solutions AS har jobbet tett med problematikken i mange år. Han er også medforfatter i en studie i samarbeid med Nina om påvirkningen fra ærfuglene på blåskjelloppdrett.
- I den nordlige halvkule forsyner ærfuglene seg av blåskjelloppdrett som om det skulle vært snop. Jeg drev selv med oppdrett av blåskjell tilbake i 2010. Men da ærfuglene kom litt senere spiste de bort hele utsettet på 500 tonn innen året var omme.
- En tre kilos fugl kan finne på å spise tre kilo blåskjell, men ødelegge til sammen ti kilo, fordi mye løsner og faller til bunns, sier Bonardelli til Norsk Fiskeoppdrett / Kyst.no.
Lite som hjelper
Blåskjelleksperten forklarer at det kun er et fåtall tiltak som faktisk virker for å holde ærfuglen borte fra anleggene.
- Med unntak av å sette opp not rundt blåskjellene, eller å bruke laser, er ingen av teknikkene som er på markedet er effektive nok til å holde ærfuglen vekke. Bruker man derimot feil not får man juridiske problemer. Da kan ærfuglen sette seg fast i nøtene.
Laseren som Bonardelli omtaler, Shellfish Saver, er en nederlansk oppfinnelse som brukes mye av oppdrettere av reker og skjell. Laseren leveres som en lommelykt, noe som betyr at den må håndteres manuelt, men ifølge Bonardelli finnes det også en automatisk variant.
- Laserlyset fungerer som en kilometerlang kjepp som jager vekk fuglene. Dersom jeg legger hendene foran øynene mine vil jeg automatisk blunke. Denne laseren fungerer på samme
Han mener blåskjelloppdrettere som ser på andre tiltak kun vil kaste bort tiden sin.
- Med alle de andre metodene blir fuglene vant til dem, og lar seg ikke true. Det er bortkastede penger.
DIY-nett
Mens laseren er godt utprøvd og kommersielt tilgjengelig, er det verre å få tak i nøter som passer til blåskjelloppdrett, sier Bonardelli.
- Nøtene er ikke tilgjengelig i ferdige størrelser, så man må sette dem opp selv. Da må man passe på å ha riktig maskevidde og sørge for at fuglene ser nøtene på overflaten. Her har man masse erfaringer fra Sverige som man kan lære fra, sier han.
Han sier plassering av lokaliteten er avgjørende for hva man bør satse på.
- Dersom man befinner seg i et område som er lett tilgjengelig vil både laser og not rundt blåskjellene gjøre susen. Er man for eksempel langt ute i havet vil not være det beste å bruke. Det er dyrere, men er det er det beste å bruke da, sier han.
Saken fortsetter under videoen
- Lovgivningen er en vits
Takket være politisk driv har bestanden av ærfugl vokst kraftig de siste årene. Men fremdeles er det kommuner som ikke har fredet ærfuglen. Bonardelli er svært frustrert på regelverket.
- Det største problemet i de norske kommunene er det ikke er noen konsistens i lovgivningen. I Sunn kommune kan man drepe ærfuglene, mens i andre kommuner kan man bare skyte hunnen. Det er en vits. Men i bunn og grunn fungerer ikke jakt så bra. Man skremmer fuglen i et kort perspektiv, men det skaper ikke den samme frykten som laser.
Usikker på effekten
Bonardelli har fått med seg konseptet til Fjord Forsk og Bellona, men sier han er tvilende til metoden.
- Min første bekymring er om metoden fungerer. Blåskjellene er selektive i det dem filtrerer. Det betyr at de kan filtrere det og spytte det ut igjen, slik at luselarven fremdeles lever.