Sjømatdagene: - Vi elsker norsk fisk
Representanter fra Spania, Portugal, Polen, India, Tyrkia, Indonesia og Vietnam fridde til norsk eksportører under Sjømatdagene. – Det er potensial for ytterligere vekst, forsikret Kjell Arne Nielsen på vegne av Norges viktigste eksportmarked, Polen.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
I forbindelse med Sjømatdagene på Hell var representanter fra de ulike eksportlandene for norsk laks og sjømat invitert til å snakke om markedsforholdende og potensialet for videre vekst.
- Vi elsker norsk fisk i Spania. Forbruket overstiger 1 600 000 tonn, til en verdi på 11 600 millioner euro, innledet, Juan Bergas-Negre.
- Vi foretrekker fersk fisk, og 67 prosent av konsumentene spiser fisk to til tre ganger i uken, forklarte han videre.
- Hovedgruppen er konsumenter mellom 56 til 65 år gammel. Vi har altså en ung befolkning som ikke kjenner til fisk.
Bergas-Negre viste videre til at forbruket av andre fiskearter har gått ned, mens torsk og laks øker.
- Dette betyr at det er muligheter i det ferske markedet, fortalte han og utdypet at de spanske forbrukerne spesielt etterspør ferdiglagde varianter.
Vekstpotensial i Polen
Etter bortfallet av det russiske markedet er Polen det desidert viktigste markedet for norsk laks. Kjell Arne Nielsen gleder seg over utviklingen, men mener det polske markedet har et potensial til å ta enda mer norsk laks.
- Polen går veldig bra, innledet han.
- Vi har en økende overklasse med en god kjøpekraft. Veksten er veldig imponerende. Vi beveger oss fra å produsere til å forbruke, fortalte han.
- Man må være obs på at 40 prosent av det som eksporteres fra Norge til Polen blir konsumert i Polen.
I likhet med Spania er ferdig tilberedt og steke/kokeklar mat etterspurt i Polen.
- Forbruket blir mer spesialisert. Det etterspørres mer lettspiselig mat som er ferdig tilberedt. Det er vekstpotensial. Forbruket er bare på 12,7 kilo per capita, forklarte Nielsen.
Enorme muligheter i India
Med en befolkning på over 1,2 milliarder mennesker er det enorme muligheter i India.
- Om lag halvparten av Indias befolkning på 1,2 milliarder spiser fisk. Vi kan si at ti prosent av disse er innen Norges målgruppe. Så det er snakk om et stort marked, fortalte Helge Tryti.
- Det er en voksende middelklasse, noe som åpner opp for selskaper til å investere. - Det er et stort voksende potensial for distribusjon av laks, med både restauranter og butikker. Nå er det på tide å dra tilbake å ta kontroll om denne delen av markedet, sa han.
Tollfri import skaper muligheter i Tyrkia
- Mange tenker nok på den tyrkiske kebaben og tror derfor at vi er land for kjøtt. Men man må huske på at Tyrkia er en eksportplattform mot Midt-Østen og andre deler av Asia., fortalte Gülin Kan.
- Tyrkia er den fjerde mest populære turistattraksjonen i Europa. Og om sommeren har man et fiskeforbud, derfor er vi avhengig av å importere fisk for å tilfredsstille de tilreisende turistene.
Man må imidlertid ta sine forhåndsregler, fortalte Kan.
- Markedet er veldig prissensitivt, og det tar tid å skape forbindelser i Tyrkia. Dette må man huske på. I Tyrkia setter man pris på langvarige forbindelser.
Hun mener likevel at Tyrkia representerer store muligheter for norsk sjømateksport.
- Vi har en avtale med Norge om tollfri import, noe som skaper store muligheter for norske varer.
Sterkt merkevarenavn
- Veksten i middelklasser skaper et potensiale i Indonesia, og infrastrukturen i Indonesia er klar for import av fersk sjømat, fortalte Peggy Gaspersz.
- Norge har et godt rykte når det gjelder sjømat, fortsatte hun.
Vietnam-representant, Ole Jørgen Henæs var skjønt enig med sin kollega.