Surere hav kan påvirke oppdrett
Økende industrielle utslipp av CO2 skapt et stadig surere havmiljø. I en fersk rapport om kunnskapsstatus og forsuringen av norske havområder laget av Havforskningsinstituttet og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) på oppdrag av Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) omtalers bla konsekvensene for havbruk. Først og fremt er det fôrtilgangen som vil kunne bli berørt.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Pål Mugaas Jensen Modellstudier viser at norske havområder kan bli opptil 120 prosent surere mot slutten av dette århundret. Surere hav inneholder mindre kalk og det skaper problem for dyr som trenger kalk til skal eller skjelett. Nyere forskning viser at også fisk påvirkes. - Det kan hende noen steder at naturen tipasser seg en lavere pH. Artene som eventuelt bukker under, kan bli erstattet av andre som trives med den nye pH-verdien. Men heller ikke dette vet vi sikkert, og derfor trenger vi mer kunnskap om hvordan økosystemene fungerer, sier Knut Yngve Børsheim til Imr.no, som har bidratt til rapporten.
I rapporten heter det at økning av CO2 i atmosfæren fører til forsuring av havet som langt overgår variasjonene vi kjenner til de siste 25 millioner år. - En rekke eksperimentelle studier viser skadevirkninger på dyr og planter allerede ved moderat senking av pH. Dannelse av kalkskall blir vanskeligere, men i tillegg er det påvist et bredt spekter av skadevirkninger som ikke kan tilskrives løseligheten av kalk. Særlig er det grunn til å legge merke til at reproduksjonsstadier som egg og larver fra en rekke dyregrupper viser tegn til skader ved eksponering for moderat forsuring, skriver rapporten.
Men så langt er det ikke gjort så mange studier af effekter på flora og fauna fra våre egne farvann. - Dette er det viktig å komme i gang med. Mesteparten av publisert materiale om biologiske effekter av forsuring omhandler arter fra varmere strøk.
Koseksekvensene av en forsuring er imidlertid vanskelig å spå. - Det er noe prematurt å gi en full analyse av sosioøkonomiske konsekvenser av havforsuring, men de kan bli betydelige, og det er klart at det er viktig å komme i gang med forskning på bred front innen en rekke fagområder for å møte utfordringen og forvaltningens behov for beslutningsgrunnlag i framtiden.
Ifølge rapporten antar man at havbruk med laks i spissen, kan være relativt robust i forhold til forsuring av havet. - I fjorder og kystfarvann er det normalt vesentlig større tidsvariasjoner i pH enn i åpent hav, og laksen i merdene står tett og påvirkes også av CO2 fra egen respirasjon, og pH endringer som følge av dette.
I dag er matfiskproduksjonen basert på fôr som inneholder i underkant av 50 % marint fôr. - Store deler av norsk fangst av pelagiske arter som lodde og kolmule går til produksjon av fiskefôr. Også noe makrell og sild går til dette formålet. Så det er klart av om forsuringen påvirker fangstene av disse artene så kan det også bli problemer med fôrtilgang til laksen, heter det i rapporten.
En måte å komme unne noen av problemene er å få inn alternative planteetende arter inn i havbruket. - Norge har imidlertid begrensede dyrkingsareal og en kort vekstsesong på land, slik at en vanskelig kan se for seg at fôr fra land skal kunne erstatte fôr fra havet i overskuelig framtid. Dette forholdet kan være annerledes i land med lengre vekstsesong, mer sollys og høyere vekstrate for planter, skriver forskerne.
- Fiskerinæringa må under alle omstendigheter ta innover seg de scenariene og utfordringene som havforsuringa representerer, og engasjere seg i kunnskapsdebatten. Næringa må være forberedt på tiltak og kvoteendringer som direkte eller indirekte følge av dette bare om få år. Les hele rapporten her