Vederlag i aksjer ? potensielt skatteproblem

Av Torkel Fure Selgers fordel ved oppgjør i aksjer er at han normalt får aksjer som på salgstidspunktet er mer verd enn det selger kunne forvente å få ved kontant vederlag. Kjøpers fordel er å unngå den likviditetsbelastning kontant oppgjør ville medføre. Bindingstid Kjøper vil imidlertid normalt kreve at selger binder seg til ikke å selge aksjene innen en bestemt periode (bindingstid). Bakgrunnen for et slikt krav kan dels være at salg av relativt store aksjeposter kan påvirke kursen på kjøpers aksjer i negativ retning. Et annet hensyn kan være at kjøper ved å ha selger som aksjonær sikrer seg en lojal leder av virksomheten i en overgangsperiode. Vi vil illustrere et skatteproblem som kan oppstå i et fallende marked: Skatt år 2000 ? når oppdrettsselskapet selges. Eksempel Et oppkjøp i år 2000 av et oppdrettsselskap med to konsesjoner vil kunne gi følgende virkning for selger dersom oppkjøpet betales med vederlagsaksjer. Skattemessig verdi på aksjene i selskapet som selges 200.000 Oppgjør i vederlagsaksjer (7 mill. aksjer hver verdi kr 10) 70.000.000 Skattemessig gevinst 69.800.000 Skatt (28%) 19.544.000 Aksjer som vederlag, kombinert med bindingstid, kan imidlertid føre til en særdeles uheldig skattemessig situasjon for selger. Gevinstbeskatningen ved salg i 2000 skal betales i 2001. Vi forutsetter at selger har forhandlet seg frem til en bindingstid på ett år. Når bindingstiden er ute, i 2001, har det skjedd et kraftig fall i verdien av aksjer i oppdrettsnæringen. Vi legger derfor til grunn, med utgangspunkt i reell kursutvikling i børsnoterte oppdrettsselskaper, at vederlagsaksjenes verdi i vårt eksempel har sunket med 70%, til kr. 3 pr aksje, totalt kr. 21 mill. for hele aksjeposten. Selger har ikke andre aktiva av betydning enn vederlagsaksjene, og er derfor tvunget til å selge disse på et særdeles ugunstig tidspunkt for å betale skatten. Han må selge 6,5 mill. aksjer (3 kroner pr. aksje) for å få inn kr 19,5 mill. Etter dette salget sitter selger igjen med en aksjepost på 500.000 aksjer, hver med en verdi på kr. 3,- samlet kr 1,5 mill. Skattemessig virkning av salg av vederlagsaksjer Salget av vederlagsaksjer gir følgende resultat mht skattefradrag: Inngangsverdi på 6,5 mill. vederlagsaksjer 65.000.000 Salg av aksjer for å innfri lån (6,5 mill. aksjer x kr. 3) 19.500.000 Tap 45.500.000 Tapet ved aksjesalget kan fradragsføres mot inntekt i 10 år. I mange tilfeller har imidlertid selger av oppdrettsanlegg ikke andre inntekter enn lønnsinntekt etter salget. Legger en til grunn at selgeren i vårt eksempel etter salget har kr 600.000 i årlig lønnsinntekt vil han i løpet av en periode på 10 år bare få utnyttet kr. 6 mill. av et samlet potensielt fradrag på kr 45,5 mill. Stor risikoeksponering Av ovennevnte eksempel ser en at salg med vederlag i aksjer, kombinert med bindingstid, gjør at en er ekstremt eksponert mht å måtte realisere tap ved verdifall i vederlagsaksjene. I tillegg til skattlegging som nevnt over, vil selger som regel også bli formuesbeskattet av et høyere grunnlag (unoterte aksjer erstattes med børsnoterte aksjer). Videre er det i slike situasjoner ikke uvanlig at en bare får utnytte deler av det realiserte tapet skattemessig. Tiltak for å redusere risikoen Et alternativ er å kreve et kontantvederlag som dekker skattebeløpet i salgsåret. Hvis dette ikke er mulig bør bedriften i stedet fusjoneres inn i «kjøper», slik at vederlagsaksjer kan mottas uten at beskatning utløses. En annen løsning er å søke Finansdepartementet om skattefritak/utsettelse slik at det først beregnes evt. skattepliktig gevinst når vederlagsaksjene selges. Slik søknad må fremmes før transaksjonen er gjennomført. Videre må det påvises at transaksjonen medfører en rasjonaliseringseffekt. Det skal påpekes at denne ordningen praktiseres relativt strengt. Utfallet av en søknad er derfor usikkert selv om ovennevnte vilkår er oppfylt. Behandlingstiden for søknad om skattefritak/utsettelse er 3?6 mnd.