– Bortkastet å markedsføre laks som sunn
De fleste matinteresserte europeiske forbrukere ser allerede på laksen som sunn. Derfor er det bortkastede penger å markedsføre helseeffekter, ifølge en ny doktorgrad. Porsjonspakker uten skinn og bein er nøkkelen til å selge mer til utlandet, skriver forskning.no.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Arne Sørvig avla i slutten av januar en doktorgrad ved UiS med fire studier om sjømatøkonomi og markedsføring, hvor han har kartlagt hva produsenter bør legge vekt på i markedsføringen for å eksportere mer.
Sørvig og kollegaene har avdekket hva som kjennetegner forbrukere i fem av de viktigste landene vi eksporterer fisk til. De har stilt spørsmål om livsstilen og vanene til omlag 2000 tyskere, briter, franskmenn, svensker og russere.
– De fleste matinteresserte forbrukerne i alle disse landene vet at laks er sunt. Derfor hjelper det ikke å markedsføre laksens sunnhet for å øke salget og konsumet, sier Sørvig til forskning.no.
Studien handler om folks livsstil i forhold til mat, hvor engasjerte de er i mat og hvordan dette kan henge sammen med hvor mye de kjøper. Sørvik satte opp en rekke påstander om norsk laks, som forbrukerne skulle ta stilling til:
- Laks er sunt
- Laks er lett å tilberede
- Laks er godt
Rask og enkel å tilberede
Livsstil viser å påvirke forbrukernes valg av sjømat. Forskerne fant noen forskjeller mellom landene, men livsstilsgruppene er likevel ganske like fra land til land.
Enkel tilberedning, produktinformasjon, ferskhet og smak scoret høyt. Det samme gjorde sunnhet, men det er ikke nok for forbrukeren. Et viktig poeng med studien var å finne ut hva som kan få dem som kjøper laks av og til, til å kjøpe det oftere.
– Kunnskap om sunnhet har lav sammenheng med høyt forbruk. Det er mye mer å hente på å fortelle dem at laks smaker godt og er enkel å tilberede, sier Sørvig.
Selv lidenskapelig matinteresserte franskmenn har det travelt i hverdagen. De kan ha barn som skal rekke fritidsaktiviteter og helst få mat først. De er i den samme tidsklemmen som folk flest.
– Da har de ikke tid til å sløye og rense fisk. Det må gå raskt å tilberede maten. Og de vil ha gode råd om hvordan de kan lykkes med tilberedningen, sier han.
Smak er viktig
Sørvik sorterte forbrukerne i tre grupper.De matinteresserte, de middels matinteresserte og de med lavt engasjement for mat. Den første gruppen har en livsstil hvor mat betyr mye, de engasjerer seg i innkjøp av mat, kvaliteten på råvarer og tilberedning.
– For dem er det viktig at maten er sunn og at den smaker godt, forklarer Sørvig.
Den neste gruppen er bare sånn passe interessert i mat og matlaging. Den siste gruppen er tilsynelatende ikke veldig opptatt av maten de spiser.
Det har liten hensikt å bruke store markedsføringsmidler på den siste gruppen, mener Sørvig. Det er også tvilsomt om de som faktisk ikke vet at fisk er sunt, vil komme til å velge mat selv om de får høre at det er det. Gruppen med de lite matengasjerte er noe større i Tyskland og Storbritannia enn i de andre landene.
Om Sørvig
På UiS nettsider kommer det frem at Arne Sørvig er 48 år og arbeider til daglig som leder i Bocuse d’Or Norge. Han er tidligere utdannet ved Norsk hotellhøgskole, UiS, og har tatt mastergrad i internasjonal hotell- og reiselivsutvikling ved Cornell University – The Hotel School i USA.
Sørvigs doktorgradsavhandling har tittelen Essays in Aquaculture Economics and Marketing. Under arbeidet var han tilknyttet doktorgradsprogrammet for industriell økonomi, risikostyring og samfunnssikkerhet ved UiS. Arbeidet har fått støtte fra Forskningsrådet.
