Arnøy Laks om Bremnesmodellen: - Vi får mer enn vi gir
Arnøy Laks i Troms er et av fem selskap som har ønsket å benytte seg av den såkalte Bremnesmodellen. - For vår del passer den bra. Vi får mer enn vi gir, sier daglig leder Håvard Høgstad.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Så langt er det registret at fem selskap, tre i Hordaland og to i Troms, har søkt om, betalt og fått anledning til å bruke den såkalte Bremnesmodellen, der man mot å redusere MTB tidlig på året, får anledning til å ha litt ekstra senere. Snittet gjennom året skal være som opprinnelig MTB.
- Les også: Disse fem har søkt om Bremnesmodellen
Håvard Høgstad i Arnøy Laks sier det både er praktiske og økonomiske hensyn som gjør at de finner ordningen fornuftig.
- For vår del er det sånn at vi jo allerede har en lav MTB-utnyttelse som passer med når Bremnesmodellen har sin bølgedal, og vi har god tilvekst om høsten, når Bremnesmodellen har økt MTB, forklarer han.
Han sier den derfor gir dem noen muligheter.
- Den betyr ikke en fryktelig produksjonsøkning. Modellen handler om å gi og ta. På grunn av de lave sjøtemperaturene om vinteren gir vi ikke så mye, men vi får altså litt på høsten. I realiteten har vi derfor kjøpt oss litt MTB-økning når vi har god tilvekst på høsten.
Men at annet moment har også veid på vektskålen i favør av å gå for ordningen.
- Modellen gir oss anledning til å jevne ut aktiviteten på slakteriet vårt, som også er positivt.
Løser opp konkurranseulempen
Han påpeker at de selskapene som har søkt alle er små selskap som er lokalt eide, og flere med aktivitet på landsiden, som slakteri.
- Det er få slike igjen. Denne modellen løser opp en del av den konkurranseulempen som små selskap i små soner har. Vi sår låst i ett klimatisk forhold, mens de som har stor selskaps-MTB som strekker seg over flere fylker kan jo jevne dette ut internt i selskapene.
Gode regnskapstall
Arnøy Laks sine regnskapstall for 2015 er også nylig publisert, og de viser at driftsresultatet doblet seg fra 2014.
- Dette forklares i utgangspunktet av gode priser, det har ikke skjedd så mye med selve produksjonen, sier Håvard Høgstad.
Også for inneværende år, går det bra.
- Lusemessig er vi jo i en bra situasjon i vårt område, så jeg ser ingen fryktelig mørke skyer i horisonten, legger han til.
Høgstad forteller ellers at de har gått igjennom en fase der de har restrukturert lokalitetene og brukt mye penger på å øke kapasiteten på dem.
- VI starter nå å gjenbruke med det vi har fornyet.
Han understreker også behovet for å holde kostnadene på et rett nivå uavhengig av lakseprisen.
- Det er bare fem år siden lakseprisen var nedom 16,5 kr, konstaterer han.
