Havbruksnæringen trekker folk fra mange andre bransjer

De to har sammen med åtte andre nye medarbeidere i Arctec Aqua erfaring fra andre bransjer enn havbruk. De kommer fra sektorer som offshore, maritim, biomarin, luftfart, bryggeri og VVS. Ved årsskiftet vil de ha 33 andre kollegaer og får antagelig følge av minst tre på  nyåret.

Anders Haram (30) og Stig-Erik Nogva (30) har jobbet i Artec Aqua i henholdsvis to og ett år. Begge er sunnmøringer nå bosatt i Ålesund – der selskapets hovedkontor ligger – og har vært gjennom selskapets «mottaksapparatet» som bla består av en hurtiginnføring i akvakulturnæringen.

Fra olje og gass til akvakultur

Stig Erik, som er sivilingeniør prosessteknikk, kommer fra Flemsøya/Skuløya i havgapet nord for Ålesund. Etter studiene og en sivilingeniørtittel innen kjemisk prosessteknologi ved NTNU i Trondheim, flyttet han til Kristiansund der han fikk sin første jobb i Norske Shell.

Der jobbet han med driftsstøtte til Draugen og gassanlegget på Nyhamna. Senere var han med i Nyhamna Expansion-prosjektet for oppgradering av gassmottaket på Nyhamna. Dette prosjektet bidrar til økt utvinning fra Ormen Lange feltet, og klargjør anlegget for mottak av gass fra Aasta Hansteen, og etter hvert andre felt i Norskehavet. 

Anders arbeider som ingeniør innen produktdesign i Artec Aqua, og kommer fra Sykkylven ved foten av Sunnmørsalpene. Der jobbet han som industriarbeider ved stålavdelingen til Ekornes før han bestemte seg for å ta ingeniørutdanning innen produkt- og systemdesign ved Høgskolen i Ålesund (nå NTNU). Så fulgte han med samboeren på flyttelasset til Bergen.

- Jeg var interessert i olje og gass på den tida, og fikk meg jobb hos Aker Subsea på Ågotnes. Der jobbet jeg i tre år, blant annet som operasjonsingeniør for Aker på Trollfeltet med operasjonell støtte for offshoreoperasjoner og vedlikehold av subseautstyr. Jeg var jeg mye ute i verkstedet og i felten, men det ble lite skruing. Derimot var det mye dokumentasjonsarbeid med skriving av prosedyrer, kjøring av prosedyrer offshore, innhenting av dokumentasjon fra leverandører og testing, forteller Anders.

Tilbake til Sunnmøre

Med fallet i oljeprisen kom nedskjæringene i bransjen, og etter par runder med nedbemanninger ble også Anders rammet. Da var det klart for han og samboeren at de vi ville tilbake til Sunnmøre. Anders søkte på to jobber – der en av de var hos Artec Aqua. Han fikk tilbud om begge jobbene.

- Jeg har tatt med meg mye av erfaringene fra struktur- og dokumentasjonsjobben fra olje- og gassindustrien.Oppdrettsbransjen har tradisjonelt sett ikke vært like standardisert og dokumentert, men det er det i ferd med å endre seg. 

Neste vekstfase frister

Stig Erik sier at nye utfordringer, og muligheten for å eksperimentere og prøve ut ideer og konsepter, trakk han til jobben han har nå.

- Som prosessingeniør er det mye likt olje og gass, men her kommer biologien inn i bildet i tillegg. Jeg kunne fortsatt i Shell da jeg fikk tilbud av dem også. Jeg skal innrømme at det var vanskelig å velge mellom et stort, internasjonalt selskap, og et lite og relativt ungt selskap. Artec Aqua hadde kommet seg gjennom den første gründerfasen på en god måte, og stod foran den store vekstfasen. Den reisen hadde jeg lyst til å være med på - fra det å være et lite gründerselskap til å bli et stort prosjekterende foretak. Jeg mener å ha verdifull ballast fra en arbeidsplass med mange ansatte - og kan bidra med arbeidsmetoder for hvordan informasjonsflyt mellom mange mennesker kan håndteres.

Da Anders Haram begynte for om lag to år siden var det rundt 20 ansatte i selskapet.

- Jeg fikk være med på noen møter før jeg begynte i stillingen, og på den måten ble jeg tidlig kjent med folk i bedriften. Som de andre her ble jeg kastet rett inn i prosjektarbeidet og utfordringene som det førte med seg. Her får en høre det hvis det er noe som burde vært gjort annerledes. Det er sånn det skal være, sier Anders.

Sosial og faglig fadder

I dag er det i selskapet etablert et opplæringsprogram med sosiale og faglige faddere som skal gjøre det lett å komme inn som nyansatt. Når nye medarbeidere fra andre landsdeler eller andre land kommer inn, viser den sosiale fadderen dem rundt i distriktet for å gjøre de kjent med hva som finnes av tilbud og aktiviteter. I tillegg arrangeres det en rekke sosiale aktiviteter for alle ansatte.

- Vi har også en faglig fadderordning der fadderen har som oppgave å sette nyansatte inn i hvordan vi jobber her, hvilke rutiner vi har, hvordan strukturen på prosjektene ser ut – hvordan de bygges de opp – og hvilke faser vi skal gjennom i et prosjekt. Det gjør det lettere å komme raskt i gang, samtidig som de med lang erfaring ikke må bruke uforholdsmessig mye tid på å lære opp nye kolleger, sier Stig Erik.

Best mulig miljø for fisken

Selskapet utvikler anlegg der oppdrettsfisken befinner seg på land – i deler av – eller hele produksjonstiden. Stig-Erik Nogva tror mye av veksten i næringen vil komme på land.

- Jeg er spent på hvordan norsk oppdrettsindustri utvikler seg i fremtiden. Slik politikken er i dag er det strenge begrensninger for økt produksjonskapasitet med tradisjonelle merder langs kysten. Da er alternativene utviklingstillatelser, oppdrettsanlegg lenger ut i havet – eller å utvikle og produsere mer på land. Det blir interessant å se på om en lykkes med de store anleggene som er under planlegging på land. Vil de fungere bra teknisk, og vil de være konkurransedyktige på pris? Hvis svaret er ja tror jeg dette har et veldig stort vekstpotensial, sier han.

Bringer oppdrettsnæringa på land

Han mener mye taler for at landbasert oppdrett har bedre konsesjonsutnyttelse og bidrar til store miljøbesparelser. Hovedårsakene han løfter frem er høy produksjonseffektivitet, kontroll på miljøet og lav dødelighet.  

- Den største utfordringen med å bringe oppdrettsnæringen på land er kostnadsbildet. I stedet for å sette en stor not i sjøen, så må en transportere vann til og fra store tanker på land, og ikke minst må man ha tilgang på mye vann. Der har vi en fordel her i Norge med lokasjoner med god tilgang på ressurser som sjøvann og ferskvann. Det at en ikke må kjøpe konsesjoner, luseproblematikk og dødelighet veier opp for ekstrakostnadene ved å drive oppdrett på land. Største fordelen på land er at det er lettere å kontrollere alle vekst- og vannkvalitetsparameterne, sier Stig Erik.