Akvamedisin er mer populært enn noen gang
Akvamedisinstudentene ved Veterinærhøyskolen er ettertraktede i jobbmarkedet. – Det er ingen som sliter med å få seg jobb, forteller studenten Marius Steen Dolboug.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
På veterinærhøyskolen er akvamedisin mer populært enn noen gang. Det er i år hele 20 studenter som spesialiserer seg i akvamedisin av et kull på cirka 65 studenter. Det er det største kullet noen gang.
Professor Øystein Evensen ved Veterinærhøgskolen (NMBU) forteller at antall studenter som velger akvamedisin som fordypningsfag i siste år av veterinærstudiet, har økt de siste årene.
- Antall studenter har økt over flere år. Det har vært 12, 13, 14 i de forgående årene, forteller Evensen. Han fortsetter: - Studentene lærer om fiskehelse underveis gjennom studiene, men det er først mot slutten av studiet studentene velger fordypning i akvamedisin.
Virussykdom og fiskehelse
Kyst.no er med studentene denne dagen. Første forelesning starter 0915. Studentene strømmer inn i seminarrommet. Lyden av fingre mot tastatur fyller rommet. Ukens første forelesning handler om virussykdommene CMS og HSMB. Marit Stormoen som har doktorgrad i epidemiologi guider studentene gjennom hvordan de som fremtidige fiskehelsepersonell skal identifisere og håndtere virus og sykdom.
Fisken er ekstremt var for håndtering hvis den er smittet, forteller Stormoen studentene, før hun sier at avlusning vil medføre stress hos fisken.
Ønsker å påvirke næringen
Studentene Anniken Mork og Marius Steen Dobloug forteller entusiastisk hvorfor de har valgt akvamedisin.
- Det er et fremtidsrettet og spennende. Det er mye med fiskehelse som vi ikke vet, forteller Mork.
Hun sier at hun er nysgjerrig av natur, og at det er mange ting å finne ut av.
- Som sportsfisker finner jeg dette veldig spennende og noe som jeg ønsker å jobbe med, slår Dobloug fast.
Begge studentene ser på akvamedisin som en fremtidsnæring for Norge.
- Vi har muligheten til å delta i starten av en stor mulighet for Norge. I tillegg forteller studentene at de ser muligheten til å påvirke en næring i startfasen, noe som ikke er mulig innen smådyrmedisin.
Mork som har vært i Zambia i forbindelse med fordypningsoppgaven forteller at oppdrettsæringen der er helt i oppstartsfasen.
- Der ble alt gjort manuelt, forteller hun.
Ettertraktet i jobbmarkedet
Begge studentene ser lyst på jobbmuligheter, og forteller at de føler seg ettertraktet i jobbmarkedet.
- Ingen sliter med å få seg jobb, forteller Dobloug. Mork skyter inn at de kan jobbe variert, alt fra merdkanten til forskning og diagnostikk.
Dobloug forteller at drømmejobben er relatert til bærekraft innen oppdrett, det å kunne delta i utvikling av offshore-anlegg eller landbaserte anlegg, interesserer studententen.
For Mork er drømmejobb er forskning og diagnostikk.
- Jeg liker å finne ut av ting og gjøre et dypdykk inn i et fagfelt, forteller hun avslutningsvis.
