- Burde klart å få bedre pris for ørreten
Svanøy-konferansen: Norges volum av ørretproduksjon er så lav at man burde fått en premium-pris for den, mener Sjømatrådets Paul Aandahl.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Det har vært en fallende trend i den globale ørretproduksjon hvis man sammenlikner med noen år tilbake. Totalmarkedet er på 800 000 tonn, men likevel produseres det kun ca 300 000 tonn storørret årlig globalt sett, den resterende delen er porsjonsørret.
Produksjonsrekord i Norge var i 2008 med 90 000 tonn eksportert ørret. I årene etterpå har det vært svigninger i produksjon, og per dags dato produseres det ca. 60 000 tonn ørret.
Paul Aandahl, sjømatanalytiker i Sjømatrådet sier at ørretproduksjonen i Norge er relativt sett stabil, men at den svinger litt opp og ned fra år til år.
- I forhold til Chile er Norge relativt stabil, og så er det en del andre nasjoner som øker produksjon av ørret kraftig, deriblant Kina og Russland.
Han forteller videre at det har vært ganske så turbulent for den norske ørretnæringen etter at Russland innførte importforbud mot norsk ørret august 2014. Det skapte store variasjoner i volum. I 2016 var produksjonen på vei opp igjen, men fikk et dropp i 2017.
- Nå ser vi at produksjon for 2018 er på tur opp igjen, og det påvirker prisnivået. Det er fersk norsk laks som styrer prisen på laksemarkedet og ørreten følger den samme svingningen som lakseprisen.
Eksklusivitet
På spørsmål om ørretprisen kan matche lakseprisen sier Aandahl at når Norge eksporterte halvparten av volumet til Russland, så lå ørretprisen ca to kroner og femti øre over lakseprisen. I ettertid har det vært litt variasjon avhengig om det har vært høyt eller lavt volum.
- Hvis man ser det store bildet, så burde vi klart å få til en premium posesjon ettersom volum produsert er så lavt, slik at man får betalt ekstra for det lille volumet som er av ørret. Det har vi ikke fått til.
Til sammenlikning har Færøyene og Skottland, som har relativt liten lakseproduksjon i forhold til Norge, klart å få en ekstra pris for sin laks. Sammenlikner man volumet av ørret som produseres i Norge, så matcher det litt i overkant av det som produseres av laks på Færøyene, men likevel har Norge ingen eksklusivitet på ørretproduktene.
Manglende kunnskapsnivå
Grunnen til at Norge ikke har klart dette er fordi norsk ørret konkurrerer mot lokalprodusert ørret som ofte er damoppdrettet, hvilket som gir lavere kvalitet enn den norskproduserte.
- Så den største utfordringen ligger kanskje i at forbrukerne skjønner ikke forskjell på norsk ørret og på lokalprodusert ørret. Kunnskapsnivået er ikke der.
Norsk ørret har ofte samme navnet som lokalprodusert ørret, og på grunn av dette blir den utelukket fra en del segmenter, blant annet fra restauranter.
- Når det er ørret på menyen tror folk det er lokalprodusert ørret og velger derfor bort denne.
Aandahl sier at grunnen til dette er manglende kunnskapsformidling.
- Det er forskjeller på laks og ørret, blant annet er ørreten magrere og har litt rødere farge. Primært er det Hviterussland som i dag er det største markedet, og mye av fisken går til videreforedling i det russiske markedet. Varen skifter tollnummer, og kan dermed eksporteres videre til Russland og markedet der.
Noen markeder er mer avhengig av enkeltmarkeder, Chile er et slikt marked. De eksporterer totalt sett til 20 land, men hele 57% av produsert volum går til Japan. Norge derimot er ikke avhengig av et enkeltmarked ettersom det eksporteres til 60 land, og kun 16 % går til Hviterussland. Resterende volum går til USA, Polen, Japan, Thailand, Ukraina og en rekke andre land.
Egne ørrettillatelser
Det er også tilfelle at noen markeder varierer avhengig om ørretprisen ligger over eller under lakseprisen. Hviterussland er et slikt marked der man ser at det skiftes fra ørret til laks og tilbake igjen. Aandahl tror at for å øke volumet av produsert ørret i Norge så hadde det vært gunstig å ha egne tillatelser for ørret. Dette ville gitt et mer stabilt volum og bidratt til at man kunne bygd markeder for ørreten.
- Det at man har så store svingninger i produksjon gjør at det blir større risiko å handle med ørret, og det er en ulempe.
Aandahl avslutter med det åpne spørsmålet: hva vil skje dersom Russland åpner for import igjen? Ville man fått en økning på pris på laks og ørret? Svaret er det ingen som vet, men han sier at andre markeder ville nok måttet belage seg på å få mindre volum.