Sjømatanalytiker Dag Sletmo mener næringen har en jobb å gjøre når det gjelder omdømme, samt bedre fiskehelse og biologien. Foto: Christoffer Smith Huun/DnB.

Dag Sletmo oppsummerer 2018, lakseprisene og veien videre

Juleintervju: Dag Sletmo sier 2018 har vært et år med gode laksepriser, men mener næringen har flere utfordringer som bør bedres til neste år. 

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Dag Sletmo, rådgiver i sjømatavdelingen i DNB Bank sier i et juleintervju med Kyst.no at utfordringene i havbruksnæringen vil fortsatt være de samme til neste år som de som har preget 2018.

- Disse utfordringene er særlig fiskehelse og biologi. De to er finansielt lønnsomme for bransjen totalt sett fordi de løfter prisene. Men de oppdretterne som rammes og ikke er geografisk diversifisert, kan være utsatt. Vi ser mye større variasjon i driftsmarginene mellom ulike selskaper og regioner enn vi gjorde for noen få år siden.

  1. Vil det bli eksportert mer laksevolum neste år? JA
  2. Er PD langt mer kontrollert neste år pga ny vaksine? NEI
  3. Tror du det vil lyse rødt "trafikklys" ved noen områder til neste år? som fører til at de må redusere MTB? JA
  4. Er Harald Nesvik fiskeriminister ut neste år? JA
  5. Gjennomsnittlig laksepris for 2018 er cirka 59 kr/kg. Hva blir prisen for 2019? 60 kroner kiloen.

- Prikken over i`en

Sletmo opplyser at det har vært mange positive hendelser og transaksjoner for DnB innen sjømat i 2018.

- Skal jeg peke på en ting, blir det kanskje oppsvinget i Chile. Det har vært viktig for næringen og bra for oss forretningsmessig, med noteringen av Camanchaca på Oslo Børs som prikken over i’en.

- Dersom du skulle fått et juleønske innvilget overfor havbruksnæringen, hva ville det vært? 

- Jeg ønsker at politikerne som snakker om femdobling i festtalene, isteden gjør noe konkret for å nå målene. For eksempel tar en tur til Oljedirektoratet og lærer om enhetlig regulering av en bransje, sier han.

- Kan bli et trekkplaster for skattefuten

Lakseprisene i 2018 mener Sletmo har vært gode, særlig i første halvår, støttet av nedrevideringer av tilbudsestimatene.

Dag Sletmo sier at at manglende volumvekst vil være negativt for etterspørselen av laks på sikt, fordi det gjør det vanskeligere å utvikle nye segmenter og markeder. Arkivfoto.

- Vi ser at markedet aksepterer disse høye prisene, så vi er ikke redd for «demand destruction» som mange i bransjen snakker om. Men manglende volumvekst vil være negativt for etterspørselen av laks på sikt fordi det gjør det vanskeligere å utvikle nye segmenter og markeder.

- De høye prisene bidrar til en superlønnsomhet som øker risikoen for disruptiv innovasjon og som kan bli et trekkplaster for skattefuten (ref grunnrentebeskatningsdebatten), legger han til. 

- Hva tror du om prisene til neste år?

- Der hører jeg på Norges beste lakseanalytikere, Alexander Aukner og Tone B. Hanstad i DNB Markets, som sier 60 kroner per kilo.

- Spennende nyheter

Sletmo mener at laksebransjen er normalt veldig produksjonsorientert.

- Men i år har kanskje de mest spennende nyhetene kommet på markedssiden. Da tenker jeg på Alibabas frieri til næringen i Bergen i mars med påfølgende strategiske avtaler med Sjømatrådet og Marine Harvest, Gfreshs tilsvarende frieri i Chile, Marine Harvests nye merkevarestrategi (MOWI) og restaurantplaner i Kina.

Les også: 

- Næringen må bli bedre på omdømmebygging, og bør fortelle flere av de gode historiene også, sier sjømatanalytiker Dag Sletmo i DnB. Foto: Pål Mugaas Jensen/Kyst.no.

- Det kan også skapes store verdier i markedsføring

Sletmo peker på tre sentrale ting havbruksnæringen bør bedre og fokusere mer på i 2019.

- De må bedre biologien, markedsarbeidet og omdømmebyggingen. Biologien er styrende for kostnader og volumer. Markedsarbeidet er viktig for å øke verdiskapingen. Laks er ikke lenger den «commodity’en» den var – markedet har blitt mer differensiert og med mange flere prispunkter. Som nordmenn er vi av instinkt produksjonsorienterte. Men det kan også skapes store verdier i markedsføring.

- Næringen har en fantastisk god historie å fortelle – men man må huske å faktisk fortelle den. Omdømmebygging er viktig for alle næringer, og særlig for næringer som er avhengig av allmennhetens aksept for å operere i allmenningen, utdyper han.  

- Nøyaktig hva bør næringen gjøre mer av for å bedre omdømmet sitt? 

- De må inngå dialog med allmennheten, være mer åpen og transparent, Samt bidra med relevant informasjon og fakta. Alle har opplevd at «en god diskusjon» kan torpederes av fakta. Næringen bør også bruke mer penger på kommunikasjonsmedarbeidere og mindre på advokater, sier han avslutningsvis.

Les også disse sakene med Dag Sletmo: