Osland Havbruk vil revolusjonere fiskeoppdrett Bunnsolid. Inspirasjon til løsningen er blant annet hentet fra offshore-næringen. Illustrasjon: Morefish.

- Den eneste teknologien som kan gjøre havbruk rømningssikkert

Når Osland Havbruk vil utvikle fremtidens oppdrett er ambisjonene høye. Ikke en eneste laks skal kunne komme på avveie.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Helene Moe fra Morefish har vært med Osland Havbruk å utvikle konseptet «Bunnsolid», som oppdretteren har søkt seks utviklingstillatelser på. Moe forteller hun har stor tro på konseptet da det utnytter de naturgitte fordelene Norge har, og således vil oppnå mest mulig konkurransedyktig oppdrett.

-  Vekst i havbruk kan utfordre allmennhetens interesser og forutsetningene for vekst er at industrien blir mer bærekraftig. Bunnsolid-konseptet vil være den eneste sjøbaserte teknologien vi har sett til nå som kan gjøre havbruk rømningssikker, lusefritt og samtidig redusere bruk av allmenningen, slår hun fast.

Konseptet består av en innhenging i betong som er 30 meter i diameter 20-30 centimeter tjukk. Denne skal fundamenteres på havbunnen og produserer fisk slik som i et settefiskanlegg. 

- Ved å utvikle en mer arealintensiv produksjonsteknologi, kan man oppnå økt vekst langs kysten med mindre belastning av miljøet. Bunnsolid- konseptet er basert på betongkonstruksjoner som bygges på fast fjell i norske fjorder. 
 

Bunnsolid skal være 100 % rømningssikkert. Illustrasjon: Morefish.

Kan etableres hvor som helst

Konseptet kan derfor etableres i områder som er regulert til næringsformål. 

- Systemet er forankringsfritt og beslaglegger mindre enn 1/10 av det arealet dagens merdanlegg bruker. Betongveggene sikrer at produksjonen foregår uten risiko for rømming. Denne teknologien har vært testet ut innen offshorenæringen i over 50 år, så vi vet det er trygt, sier hun.

Løsningen mener hun derfor bidrar til at man på en mest mulig kostnadseffektiv måte kan hente ut det beste fra oppdrett på kyst og land. 

- Fisken skjermes for lus og parallellsmitte, og man oppnår kontrollert inntak og uttak av vann uten at man får for høye kostnader for pumping av vann.

Fokus på forebygging av lakselus

Det påpekes at produksjonsenheter ute til havs eller inne ved kysten vil ved utbrudd kunne spre patogener og parasitter med havstrømmene.

-  I sitt infestiøse stadie kan lusa overleve syv dager uten vert. Det er derfor begrensninger på hvor åpne anlegg kan plasseres i forhold til helhetsbildet av norsk produksjon. Ny design av åpne produksjonsmetoder frigjør i realiteten ikke voldsomt mye nytt eksponert areal når plassering i forhold til havstrømmene og spredning tas med i beregningene, mener hun.

Lukker man anleggene delvis, med mulighet til å lukke enhetene helt ved behov, mener hun man derimot vil ha mulighet til oppskalering av produksjon på en kostandsbærekraftig måte.

- Rømming kan også være en utfordring, og derfor er designet Bunnsolid konstruert etter kunnskap utviklet i offshore bransjen. Bunnsolid vil være en helt trygg og rømningssikker konstruksjon.

Daglig leder Erik Osland sier løsningen vil redusere kostnadsdrivere innen norsk fiskeoppdrett. Foto: Osland Havbruk.

450 millioner

Erik Osland som daglig leder i Osland Havbruk forteller at det er svært viktig for han at konseptet er rømningssikkert.

- Dette er elementært da kostnadene innen tradisjonelt oppdrett er høy for å holde fisken i merdene. Nå er vi 99 % sikret mot rømning og den resterende prosenten er dyr. For omdømmet er det også viktig. Folk må kunne stole på at vi holder fisken inne, sier han til Kyst.no.

Selskapet drifter i dag fire matfisk-konsesjoner, hvorav en er en forskningskonsesjon i Sognefjorden. Med de seks omsøkte utviklingstillatelsene ligger totalinvesteringen budsjettert på 450 millioner.

- En del av summen er skissert for forsknings og utviklingsarbeid. Å sette fisk på bunn å få på plass de tekniske tingene må jobbes mye med, sier Osland.

Han påpeker at selskapet også på det jevne bruker store mengder av egne midler på forskning og utvikling.

- Vi burde vært flinkere til å formidle dette, legger han til.