DHA-fettsyren fremmer kvalitet på laksefilet
Nå har forskere vist at det er omega-3-fettsyren DHA som hemmer syntesen av fargestoffet melanin, som igjen gir uønskede mørke flekker i oppdrettslaks. Dermed er enda en brikke på plass i forståelsen av hvorfor marine fettsyrer er så viktig i kosten til laks.
Forskere i Nofima har funnet at høyt innhold av DHA både bidrar til en rødere filet og færre uønskede mørke flekker i filet, såkalte melaninflekker. Slike flekker må skjæres vekk på fileteringslinja, og fileten får lavere pris. Det er det største og mest kostnadskrevende kvalitetsproblemet for norsk oppdrettsnæring, melder Nofima i en pressemelding.
Hvorfor omega-3 er viktig å forske på
Oppdrettslaksens diett har endret seg over flere år. Opptil 70 prosent av ingrediensene i fôret kommer fra planteriket, mens fôret før ble dominert av fiskemel og fiskeolje. Dermed har innholdet av omega-3 gått ned over tid.
For å minimere de negative effektene av høyt planteinnhold i fôret, har forskere undersøkt fordelene ved å øke andelen av de marine fettsyrene EPA og DHA. Dette er en fellesinnsats i en rekke prosjekter ledet av Nofima, med nasjonale og internasjonale forskningspartnere og industri.
Kort fortalt viser forskningen at det er gode grunner til å ha nok marint fett i fôret.
- At omega-3 har en effekt på farge, det har vi visst lenge. Men hvilken omega-3-fettsyre som har effekt og hvordan, det er nytt, sier omega-3-forsker Bente Ruyter i Nofima.
Siste funn fra Nofima indikerer at fettsyren DHA faktisk går inn og regulerer syntesen av melanin i cellene. For når laksen får en betennelse i muskel, så tiltrekkes det immunceller som kalles makrofager. Disse cellene produserer melanin, som gir mørke flekker i filet. Det forskerne har gjort i celleforsøk, er å gi DHA til makrofager som er isolert fra laks, og innledende forsøk viser redusert melaninproduksjon i cellene.
Reduserte mørke flekker
Effekten av DHA kommer også frem i et forsøk der laks ble fôret med lavt (1–1,3 %), middels (1,6 %) og høyt (3,5 %) innhold av marine fettsyrer. Laksen som fikk høyt innhold av marint fett, hadde bedre filetkvalitet når det gjelder farge og lavere forekomst av mørke flekker. I dette forsøket ble mørke flekker vesentlig redusert med høyt innhold av marine fettsyrer.
Mens kun 8,6 prosent av oppdrettslaksen som fikk mye marint fett i fôret hadde mørke flekker, lå tilsvarende tall på rundt 20 prosent og over, for fisk som fikk lite og middels høyt innhold.
Turid Mørkøre har forsket lenge på mørke flekker, som seniorforsker i Nofima:
− Nå har vi pekt på hvilken komponent som har størst effekt på farge. Dette er den lange marine fettsyren DHA som gir god rødfarge og minsker forekomsten av mørke flekker, sier Mørkøre.
Flere nye kilder kan være løsningen
Nofima har fra tidligere forskning meldt at dersom andelen marint fett er rundt 1,6 prosent av fôret, regnes det som trygt for fisken. Men man har hittil visst lite om fordelene med å inkludere mer enn 2 prosent i fôret. Det har forskerne svar på nå.
Laks som fikk 3,5 prosent marine fettsyrer i fôret gjennom hele sjøfasen i merder fram til slakt, hadde betydelig bedre vekst, velferd, robusthet og filetkvalitet enn laks som fikk 1–1,6 prosent i fôret.
- Våre funn understreker hvor viktig marint fett er for å opprettholde god vekst, robusthet, velferd og filetkvalitet hos laks som er oppdrettet i merder, sier Ruyter.
Bør man da ha mer DHA i laksefôret?
- Ja. Det er så mange forsøk som viser positiv effekt av å gå høyere enn 1,6 prosent, så vi er rimelig trygge på at det er en god anbefaling. Det har oppdrettsnæringen fått med seg, så nivået av marint omega-3 ligger etter det jeg kjenner til, allerede godt over 2 prosent i kommersielt fôr, sier Ruyter.
Ruyter understreker at når vi snakker om marine fettsyrer, så må ikke de komme fra fiskeolje. Det finnes alternative kilder med DHA i dag som egner seg, og flere utvikles av industri og forskere. Eksempler på slike kilder kan være mikroalger, krill eller genmodifiserte planter.
Resultatene kommer fra forskning med partnere i prosjektene OptiHealth, SIS Balance og EX-spot, som har vært finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) og Norges forskningsråd.