En klassifisering til besvær: - Hva mener du?

Som kjent finnes det flere ulike klassifiseringer av norsk laks, og en av disse har blitt heftig diskutert både av folk i havbruksæringen, samt fagmyndigheter.

Er laksen av Superior-kvalitet, vil det si at det er et førsteklasses produkt med egenskaper som gjør det velegnet til alle formål. Laksen er uten betydelige feil, skader eller mangler og har et positivt helhetsintrykk.  

Er laksen av Ordinær-kvalitet, kan produktet ha begrensede ytre eller indre feil, skader eller mangler. Laksen skal likevel ikke ha vesentlige feil, skader eller mangler som vanskeliggjør videre anvendelse.

Den stygge ulven

Laks som ikke tilfredsstiller kravene til Superior eller Ordinær på grunn av feil, skader eller mangler sorteres i klassen Produksjon. Fisken leveres hodekappet. Det er denne kvalifiseringen som den seneste tid har vært mest omtalt. Fiskeriminister Harald Nesvik mener det kan være skadelige for omdømme til norsk laks å videreforedle den i utlandet, og Nærings- og fiskeridepartementet ba derfor Mattilsynet om en presisering av § 17 i kvalitetsforskriften.

Presiseringen går ut på at all produksjonsfisk MÅ sorteres ut i Norge. Det kan være verdt å nevne at produksjonsfisken også har fått sin helt egen plass i Granavolden-plattformen. Rart mener noen, mens andre tenker det er helt naturlig.

Andelen produksjonsfisk?

EN av hovedårsakene til at noe så snevert som produksjonsfisk har blitt så heftig diskutert i det siste er som sikkert mange av dere vet, på grunn av at den nye, moderne slaktebåten «Norwegian Gannet» har som formål å ta med seg all fisk direkte fra merder i Norge til sortering i Hirtshals i Danmark. Dette inkluderer produksjonsfisk.  Les mer om båten her.

Carl-Erik Arnesen, administrerende direktør i Hav Line, har tidligere uttalt at det er omtrent 1-2 % av lasten deres som består av produksjonsfisk. 

I sitt høringssvar, skrev Sjømatbedriftene med Robert Eriksson i spissen at de har forsøkt å innhente tall på andel produksjonsfisk registrert for 2018, i lag med Mattilsynet og Fiskeridirektoratet. Dette lykkes de ikke med.

Sjømatbedriftene tok derfor kontakt med medlemsbedrifter, der de endte opp med syv svar. I følge høringssvaret oppga medlemsbedriftene at en gjennomsnittlig andel av lasten deres i 2018 inneholdt 7,5 % produksjonsfisk.

Etter at høringssvarene som omhandler presiseringen av § 17 i kvalitetsforskriften, begynte å tikke inn, er det klart at to svar er for, mens tre er i mot en presisering av forskriften. 

De fordeler seg slik:

• Sjømatbedriftene – Støtter forslaget
• Fiskeridirektoratet – Hverken for eller mot
• Advokatfirmaet Thommesen – Støtter ikke forslaget
• Norsk Industri (med Mowi) – Støtter ikke forslaget
• Norsk Nærings- og Nytelsesmiddel-arbeiderforbund (NNN) – Støtter forslaget
• Danish Seafood Association –  Støtter ikke forslaget

Hva tenker du?

Vi har veldig lyst å vite hva Kyst.no sine lesere mener om denne saken. Mener du at produksjonsfisk må sorteres ut i Norge, og at vi på den måten bevarer omdømme til norsk laks, eller mener du det ikke er noe problem å sortere det i utlandet, ettersom de har like strenge regler for sortering der?