Etterspørselen er laksebransjens “Dark Side of the Moon”
Lakseprisen i år har vært overraskende sterk etter en litt nølende start. Forklaringen er enkel, vannet i Norge har vært kaldt og dermed blir tilbudsveksten lavere og prisen høyere.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
I tillegg har det vært en mini algeoppblomstring i Chile. Gamle kjente forklaringer knyttet til tilbudssiden. Endringer på tilbudssiden har stor betydning for prisen på kort sikt, men mindre på lenger sikt. Tilbudet ikke så interessant som det var når det gjelder å forklare lakseprisen. Det handler i økende grad om etterspørselen.
Hvorfor snakker da alle analytikerne nesten utelukkende om tilbudet? Det er to grunner tror jeg. Den ene er gammel vane. Når dynamikken i markeder endrer seg, tar det ofte lang tid før aktørene tar det fullt inn over seg. Den andre grunnen er den manglende tilgangen til data.
Alle husker vitsen om han som hjalp kompisen sin med å lete etter nøklene under en gatelykt. Etter holdt på lenge uten hell, spør han «er du sikker på at det var her du mistet dem?» Kompisen svarer «Nei, men er lett å lete her for det er så bra lys». Det er massiv datatilgang når det gjelder tilbudet av laks, men magert når det gjelder etterspørsel. Etterspørselen er laksebransjen «dark side of the moon».
Oljeprisanalysen gikk gjennom en tilsvarende øvelse for et drøyt tiår siden. Den gangen analyserte man statistikk over forbruk og lager i OECD-landene med lupe for å spå oljeprisen. Og fortsatte med det også etter at Kina ble den viktigste faktoren i etterspørselsutviklingen.
Bare et par glupinger brukte mye tid på å forstå utviklingen i Kina, som var mer slitsomt på grunn av dårligere datatilgang. Men de fikk lønn for strevet sitt i form av mer presise oljeprisestimater. Lakseprisanalysen står ved en lignende korsvei i dag.
Grunnen til at etterspørselen har blitt viktigere for prisdannelsen er først og fremst at tilbudet har blitt mindre viktig. Med dagens høye lønnsomhet og full utnyttelse av produksjonskapasiteten, produserer oppdretterne så mye de kan. Prisen gir rett og slett ikke noen signaler til produsentene om hvordan de skal tilpasse seg – det er «flat pedal» som gjelder.
Endringer i tilbudet blir dermed drevet av tilfeldige biologiske og miljømessige svingninger (inntil vi får et teknologisk gjennombrudd som øker den bærekraftige produksjonskapasiteten). Historisk har lakseprisen vært bestemt av produksjonskostnadene med et lite påslag for normal kapitalavkastning. Men de senere årene har prisen frikoblet fra kostnadene på grunn av volumbeskrankningene. Som betyr at det er etterspørselen som setter prisen når vi ser gjennom kortsiktig tilfeldig volatilitet i produksjonsvolumene.
Etterspørselen er et komplisert dyr. Det er mange ulike laksemarkeder og segmenter. Samtidig er det mange handelsbarrierer innen mat globalt som også betyr at prisene på konkurrerende produkter til laks varierer mye mellom ulike land. Det bidrar til at etterspørselsdynamikken i de ulike segmentene blir uensartet. Når det gjelder tilbudet kommer man veldig langt hvis man har hodet rundt situasjonen i Norge og Chile. For etterspørselen er bildet dessverre mye mer komplisert.
I forbindelse med lakseprisen tenker vi nok ofte ubevisst på småbarnsforelderen som står i supermarkedet i et EU-land med en litt slunken lønnskonto – «hva skal vi ha til middag i dag?». Da er pris viktig for om man velger laks, pasta eller noe annet. Det segmentet er nok svært viktig. Men det er kanskje i økende grad mer et sikkerhetsnett på nedsiden enn hovedmotoren for den globale prisdannelsen.
Når tilbudet blir for stort på kort sikt, er dette segmentet fleksibelt og kan ta unna store volumer så lenge prisen er riktig. Logistikken til Norge er enkel som gjør det lettere for supermarkedene å snu seg fort rundt og kjøre kampanjer enn det er for matbutikker på andre kontinenter. Men i økende grad går laksen til ulike høyende formål også. Megleren i New York, tech-grunderen i Shanghai eller legen i Hamburg bryr seg ikke så mye om prisen. Og til sushi er råvarekostnaden ikke så viktig.
Vi trenger ikke dra til andre kontinenter for å se dette. I nærbutikken min koster laksen fra NOK/kg 150 opp til NOK/kg 400 for ulike ferske produktvarianter. Det er åpenbart mange ulike segmenter i nabolaget. Og det er den andre grunnen til at etterspørselen har blitt viktigere for å forstå prisdannelsen. Markedet har blitt mer sofistikert og sammensatt. Det handler ikke bare om at tilbudet er blitt mindre viktig. I årene som kommer er kanskje økt penetrasjon i USA og Kina de viktigste etterspørselsdriverne.
I USA handler det om mer effektiv distribusjon og fersk laks i dagligvarehandelen, i Kina om kombinasjonen av å penetrere et nytt marked og nye e-handelsløsninger.
