Fikk vite om avslaget dagen før dåpen av «Norwegian Gannet»

Carl-Erik Arnesen, administrerende direktør i Hav Line, snakket under Haugesundskonferansen om den lange og harde kampen selskapet har hatt mot myndighetene.

Bergenseren trakk frem at de med prosjektet sitt har hatt god støtte fra blant annet Mattilsynet og Dyrevernalliansen, i tillegg til Nofima som har vært med for å dokumentere at fisken, i følge Arnesen, har bedre kvalitet og lenger holdbarhet med deres metode.

- Formålet er at fisken skal komme raskerere ut i markedet, være ferskere og ha høyere kvalitet. Det er et stort slag av miljøvennlighet, slo han fast.

En real kalddusj

Han understreket at en full båtlast erstatter 50 vogntog med fisk, og nevner at man ukentlig får se bilder av trailere som ligger i grøftekanten. Alt dette, samt gode signaler fra myndighetene skulle tilsi at det ikke var noe problem å starte opp for den hypermoderne slaktebåten.

Men det var en ting Carl-Erik Arnesen hadde glemt.

- Vi kan fisk, eksport og skip, men politikk og lobbyister var nytt for oss.

Norwegian Gannet ble som kjent døpt 17 november i Bergen. Arnesen avslører at han fikk brev fra Nærings- og fiskeridepartementet dagen før dåpen, der de trakk tilbake tillatelsen fra Mattilsynet.

- Dette holdt jeg for meg selv, for å ikke ødelegge en festdag. 50 mann var ansatt, de hadde sagt opp jobbene sine, og har lån på både hus og bil. Det ble først kjent på mandagen, innrømmer han.

Arnesen stilte spørsmålstegn ved at myndighetene som har heiet på prosjektet i åtte år, plutselig ville prøve å stanse dem. 

- I tillegg har fagmyndigheter som Mattilsynet, Miljødirektoratet, Tollvesenet og andre støttet dette og gitt oss de tillatelsene vi trenger, før det stoppes av politikere langt på overtid, sa han tydelig irritert.

Stjeler utenlandske arbeidsplasser

Et av argumentene som har blitt brukt mot «Norwegian Gannet» er at de fjerner arbeidsplasser fra norske slakteri og blant annet sjåfører.

Arnesen spør seg undrende om det er god politikk å stoppe teknologiutvikling, på grunn av frykt for dagens arbeidsplasser.

- Det er manuelle arbeidsplasser på slakteriene vi vil erstatte, det er trailersjåfører, stort sett utenlandske som har svært dårlig betalt. Det vi tilbyr er teknologiarbeidsplasser. 

Han forteller at på «Norwegian Gannet» skapes det nye, norske arbeidsplasser gjennom norske investeringer og norsk teknologi. Både fabrikken på båten, og på terminalen i Hirtshals er laget av norske leverandører.

- Vi har norske sjøfolk fra hele kysten, de er organisert i maskinistforbundet, sjømannsforbundet og sjøoffiserforbundet. Vi har norske eiere med hovedkontor i Bergen, NOR-registrert båt, hva mer kan vi egentlig levere? spør Arnesen.

Drømmekunde fra Farsund

Hav Line-direktøren snakket også om en av deres første kunder til «Norwegian Gannet», der de hentet fisk fra Farsund.

- Det tok syv timer fra lokaliteten til fisken lå i kasse i Hirtshals. Før vi kom på banen måtte fisken transporteres med brønnbåt i over 20 timer oppover kysten, for så å komme til et slakteri. Derretter blir den plassert i ventemerd, så slaktet før det går 24 timer igjen nedover med trailer.

- Brønnbåtene går også inn i PD-soner og får 48-timers karantene, før de kan ta neste tur igjen, poengterte han.

Kunden likte svært godt konseptet deres, og omfavnet dem etter han fikk høre om dem for første gang.

Sandberg for, Nesvik mot

Prosjektet med transportering av fisk fra merd til Danmark var planlagt allerede i 2010, i følge Arnesen. Da tenkte fiskeoppdretter Kjell Haugland fra Austevoll over hvorfor laksen må på land og slaktes, i stedenfor å ta den rett fra merden og ut i markedet. 

- I 2016 begynte man å tegne båten og hadde avtale med et verft. Vi hadde også en bekreftelse fra Mattilsynet på at alt var i orden. Deretter signerte vi byggekontrakt i juli 2016, og startet planleggingen med å bygge terminal i Hirtshals.

I august i fjor fikk Norge en ny fiskeriminister, nemlig Harald T. Nesvik. På samme tid fikk Robert Eriksson i Sjømatbedriftene, i følge Arnesen, nyss i at Mattilsynet var tenkt å fjerne regelen om produksjonsfisk fra kvalitetsforskriften. Mattilsynet mente forskriften var utdatert og gammeldags, og at kvalitet var noe som skal avtales mellom kjøper og selger. 

- Robert Eriksson mente at regelen ikke måtte fjernes. Han satte dermed opp et møte med fiskeriminister Harald Nesvik, og etter dette gikk fiskeriministeren ut og sa at han ikke ville fjerne dagens bestemmelse knyttet til eksport av produksjonsfisk.

Arnesen understreker at tidligere fiskeriminister Per Sandberg, i motsetning til sin kollega, jublet for slaktebåten.

- Hver eneste gang Ruth Grung gikk på talerstolen på Stortinget og snakket negativt om slaktebåten, gikk Sandberg opp og forsvarte nyvinningen. 

En evigvarende kamp

Etter at fiskeriministeren satte foten ned, klaget Hav Line til Mattilsynets hovedkontor, og mottok tillatelse til å drive til den 5. november. Mattilsynet tolket mattloven slik at når laksen slaktes på sjøen, er det ikke noen plikt å føre fisken i land. Med dèt var selskapet klar for å sette i gang, og gledet seg til dåp.

- Så fikk vi beskjeden dagen før dåpen. Departementet trosset fagmyndighetene og trakk tilbake tillatelsen fra Mattilsynet, så vi ble stoppet.

Men det var ikke over for Hav Line. Bergen Tingrett overstyrte fiskeriministeren, og konstanterte at Mattilsynet har tolket matloven rett, Nærings- og fiskeridepartementet har tolket den feil, og «Norwegian Gannet» kunne dermed drive som planlagt. Båten er nå i drift og leverer ca. tre ganger i uken til Danmark.

- Det er Mattilsynet, Hav Line og Bergen Tingrett mot Nærings- og fiskeridepartementet. Jeg synes fortsatt det er ille at det er våre politikere som motsetter seg innovasjon og utvikling.

Spørsmålet ble for Arnesen om Hav Line endelig kunne seire. Ville NFD lytte til fagmyndigheter, forskere, bransjer, eksportmarked og miljøorganisasjoner?

- Nei, hvis man vinner over staten i retten, så endrer de bare forskriften. Sånn er det å sitte på toppen, slo Arnesen fast.

- Ingen vil sende dårlig fisk ut i markedet

Forrige torsdag kom det et nytt utkast til kvalitetsforskriften, forskriften som Mattilsynet var tenkt å fjerne siden mai i fjor.

- De gikk inn og presiserte, og la inn en ny § 17, som kun er laget for å stoppe båten vår, fortalte en oppgitt Carl-Erik.

Nesvik mener fortsatt at omdømme må komme først i rekken. Nærings- og fiskeridepartementet står fast på at man ikke skal sende dårlig fisk ut i verden, og potensielt skade rykte til norsk laks.

- Dette stammer fra en tid der folk tok med seg en hel fisk hjem fra kjøledisken og skar den opp. I dag blir 95 % av fisken filetert, sånn at den gamle forskriften ikke har noe med kvalitet å gjøre. En fisk med superior-kvalitet, som ser nydelig ut, og blir sendt ut i verden, kan ha skader innvendig når den blir filetert. 

Arnesen synes det er finurlig at Norge er det eneste landet i verden som har denne regelen, mens det i resten av verden handler om fisken er spiselig eller ikke.

- Det er ingen som er interresert i å sende dårlig fisk ut i markedet, og man kan like godt feilrette fisken i Hirtshals.

1- 2 % produksjonsfisk

I følge Hav Line-sjefen reduserer «Norwegian Gannet» CO2-utslippet med 46 % pr. kilo laks de transporterer fra Norge til Hirtshals.

På tross av dette, har produksjonsfisk havnet inn i regjeringserklæringen. Arnesen minner om at det er ca. en til to prosent av lasten til slaktebåten som består av produksjonsfisk.

- De fikk det inn i regjeringserklæringen samtidig som det er 65 benevninger om innovasjon, 76 om bærekraft, og 31 om grønn teknologi. Jeg håper derfor enda at regjeringen skal komme til fornuft. Nå har vi klaget departementsvedtaket til kongen i statsråd, så får vi se hva det ender med der. Det er mye som står på spill, og jeg håper vi kommer godt ut av det, sier han avslutningsvis.

Hav Line har også kommet med et annet alternativ til Nærings- og fiskeridepartementet, der de sorterer ut produksjonsfisken i Hirtshals, før den sendes tilbake til Norge for bearbeiding.