Fiskehelsestudenter ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø stiller seg undrende til Fiskeriminister Harald Nesvik sine uttalelser til Kyst. Foto: Privat.

Fiskehelsestudenter fortviler: - Hva kommer til å skje med oss?

Kommentar: Fiskehelsestudentene ved UiB og UiT stiller seg spørrende til Harald Nesvik sin uttalelse til Kyst.no den 24. oktober: «Norge har likevel klart å sørge for at fiskehelsebiologene fortsatt kan skrive ut resepter, med unntak for antibiotika».

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Dette på grunn av forslag til et nytt EU direktiv som skal regulere antibiotikabruk i veterinærmedisinsk sammenheng. Her står det følgende:

« (…) a Member State may allow that a veterinary prescription is issued by a professional person, other than a veterinarian, qualified to do so in accordance with applicable national law at the time of entry into force of this Regulation. Such prescriptions shall exclude prescription of antimicrobial medicinal products and any other veterinary medicinal products where a diagnosis by a veterinarian is necessary and shall be valid only in that Member State»

Slik denne paragrafen foreligger åpner det for at Norge kan ha særordninger for foreskriving, men at i alle sammenhenger der veterinærmedisinsk diagnostikk ligger til grunn for en eventuell behandling må foreskrivingen skje gjennom en person med utdanning fra veterinærhøyskolen (NMBU). Dette begrenser drastisk våre muligheter for å utøve vår profesjon slik det er ment i dag, der vår kompetanse er sidestilt med NMBU-utdannet helsepersonell når det kommer til fisk.

Vil få alvorlige følger

For fiskehelsebiologer vil dette føre til en nedgradering av profesjonen med alvorlige følger for vår fremtidige arbeidssituasjon. Direktivet vil avgrense hvilke stillinger vi kan søke på. Dette medfører at i søknadssituasjoner der vi har spesialkompetanse, likevel vil være mindre attraktive enn kandidater med NMBU-bakgrunn. Dette vil gi langt dårligere jobbmuligheter, og også ha negative følger for fremtidig lønnsutvikling.

Som fiskehelsebiologer jobber vi spesifikt for å skulle ta vare på, diagnostisere og behandle fisk. Vårt mål med graden er å bli så gode som mulig på å forstå hvordan en fisk fungerer, hvordan infeksjoner i fisk arter seg, og hvordan fiskens immunsystem fungerer. Vi har egne fag for bakteriesykdommer, virussykdommer og parasitter hos fisk, med hovedfokus på hvordan man skal forebygge, diagnostisere og behandle. Vi blir undervist i fag som vannkvalitet, farmakologi, histopatologi og havbruksjus for å få et helhetlig perspektiv. Fiskehelsebiologene sitter derfor på en unik utdanning som er uvurderlig for Norge og norsk akvakultur.

Fjerner næringsgrunnlaget

Vi mener det er bekymringsverdig at regjeringen og Norge ikke ser viktigheten av kompetansen vår, spesielt når regjeringen i februar 2017 uttalte at vi skal bli verdens fremste havnasjon. I 2015 ble mengden studieplasser ved UiB økt, der det ble uttalt at «Regjeringen legger vekt på å bidra til å skape et omstillingsdyktig og mangfoldig næringsliv». Hvor er disse tankene nå?

Bakgrunnen for direktivet er et ønske om å begrense dagens antibiotikabruk i Europa, her er havbruksnæringen i Norge blant de beste! Det er flott at EU strammer inn på dette området, men det vi her står overfor er en prinsippsak der næringsgrunnlaget for en hel profesjonsgruppe blir fjernet.

Vurderer å bytte studieretning

Premissene for å i det hele tatt å søke seg inn på fiskehelsestudiet blir med innføring av dette direktivet endret, ettersom verdien av hele studiet vil være devaluert. Ingen av dagens studenter ville søkt seg inn på fiskehelsestudiet om dette direktivet lå til grunn for profesjonen fiskehelsebiolog. Studenter tidlig i studiet vurderer allerede nå å bytte studieretning. Vi håper nå at havbruksnæringen vil se langtidskonsekvensene av innføring av dette direktivet og stå opp for oss for å unngå dette. Blir dette direktivet en realitet, vil det bli en fremtid for havbruksnæringen uten fiskehelsebiologen. Vi er bekymret for både havbruksnæringen og vår egen fremtid.

Vi vil gjerne avslutte med å stille fiskeriministeren dette spørsmålet: Hvor skal vi rette våre 5 år med spesifikk kunnskap rundt diagnostisering og behandling av fisk dersom vi ikke lenger skal være ansvarlige i beslutningstakingen og vurderingen rundt behandlinger og helsestatus i næringen?

Forfattere: Ingrid Otnes, Synnøve Åhjem, Gyrd-Ørjan Hansen Sture, Iselin Lillevik Møllerstuen, Ivar Bastian Kramer, Marte Andrea Fjær, Lily Vågnes Meyer, Birgit Lilletveit Kvåle, Elisabeth Napsoy, Hedda K. Tengesdal, Henrik Botnevik, Kristense Solheim, Kristian Ruud, Vebjørn Borge, Søgni Wiik og Signe Haugsland. (Fiskehelsestudentene ved UiB og UiT).

Les også: 

- EU-vedtak ryster fiskehelsebiologer - frykter de kan miste hele reseptretten

- Vil ikke påvirke forbruket av antibiotika

- Tap av reseptrett =underkjenning av fiskehelsekompetanse

- Vil føre til en nedgang i prestisje og attraktivitet for fiskehelsestudiet 

- Vi er trygge på at fiskehelsen fortsatt blir godt ivaretatt