Fjerning av H2O2 vil føre til større press på alternative lusebehandlinger

Kjemikalieselskapet Solvay har vært med på å delfinansiere IRIS-prosjektet PestPuls, ledet av forsker Renée Bechmann.

Aaen forteller til Kyst.no at NRK-saken som har skapt debatt i stor grad har fokusert på hydrogenperoksid, men at flere andre bademidler mot lus var inkludert i IRIS sitt forskningsprosjekt.

- Verken TV-reportasjen eller dette oppslaget ga  et fullstendig bilde av situasjonen. Det fremstår som at miljøavtrykket fra oppdrettsnæringen er større enn hva som faktisk er tilfellet. Vi er opptatt av at fakta skal frem, verken mer eller mindre, påpeker Aaen.

Støtter IRIS-ledelsen

Aaen understreker at Solvay støtter uttalelsen IRIS-ledelsen gikk ut med for å korrigere inntrykket og konklusjonen Bechmann hadde gjort.

- Det er bra å spre kunnskap om nye forskningsfunn, men forskningsformidlingen må være basert på det studien faktisk konkluderer med. Generelt foretrekker vi også at publisering av slike resultater først skjer i fagfellevurderte tidsskrifter  slik at andre kan etterprøve resultatene, legger han til.

- Har den negative omtalen av hydrogenperoksid i media hatt noen slags innvirkning på salg av hydrogenperoksid?

- Oppdretterne reagerer på presseoppslagene. I dette tilfellet har ytterligere uttalelser fra Havforskningsinstituttet, Akvaplan-niva og IRIS ledelsen gitt et mer utfyllende og reelt bilde for involverte parter.

Må anvende større perspektiv

Aaen mener det vil være feil å nedlegge forbud mot badebehandling basert på laboratorieforsøk gjort med reker i akvarier, og refererer til den siste tids diskusjon om stedvise restriksjoner mot merdbehandling og fiskeriministerens forslag om forskriftsendring.

- H₂O₂ er en av mange løsninger mot lakselus, det har ingen tilbakeholdelsestid for slakt, og det bioakkumulerer ikke, presiserer Aaen.

Hydrogenperoksid forteller han er et veterinærmedisinsk preparat anerkjent som en av de mest effektive og miljøvennlige løsningene på sitt område når det brukes i rotasjon med andre behandlinger. Han legger også til at merdbehandling anses også å være den mest skånsomme avlusing ut fra dyrevelferdsmessige hensyn.

- Myndighetene må se dette i et større perspektiv. Forbud mot H₂O₂ vil føre til større press på alternativene. Hvordan vil det påvirke fiskevelferd, miljø og resistens? spør han.

Konsekvensene av å legge restriksjoner på badebehandling bør vurderes særdeles nøye, mener Solvay, ettersom all erfaring tilsier at ensidig bruk av enkelttiltak vil føre galt hen.

Rask konsentrasjonsnedgang

Hydrogenperoksid sier han er brukt og ansett i mange bransjer som et grønt molekyl, med lav miljøpåvirkning.

- H₂O₂ er et naturlig forekommende stoff, det finnes i regnvann, innsjøer og sjøvann. Det er i utgangspunktet altså et vannmolekyl med ekstra oksygenatom som brytes ned til nettopp vann og oksygen i sjøen.

Aaen sier det er kommunisert fra flere hold at man nå ser behovet for enda flere parametre til spredningsmodellene for legemidler, og kanskje også oppfølgende feltstudier.

- Konsentrasjonen av H₂O₂ i felt har blitt målt etter badebehandlinger og testene viser at fortynning og geografisk fordeling bidrar til rask konsentrasjonsnedgang. I tillegg til reelle målinger kan altså modellering brukes til å predikere konsentrasjoner i ulike scenarier der faktorer som strøm, dybde og bunnforhold har påvirkning.

Liten sjanse for å nå sårbare områder

Videre påpeker han at fortynningseffekten er formidabel og at H₂O₂ brytes ned raskt, avhengig av forhold som temperatur, og mengde organisk materiale som plankton og bakterier.

- Vår kunnskap viser nedbrytning i sjøvann på timenivå. IRIS-studien har foreløpig ikke evaluert faktiske miljøforhold i sine konklusjoner – den var kun designet for å undersøke hvilke konsentrasjoner av lusebademidler som kunne påvirke reker i laboratorium, presiserer han.

Avslutningsvis sier Aaen at selskapet jobber med å både verifisere tall på nedbrytning og med å finne ut i hvor stor grad legemiddelet umiddelbart etter behandling spres til omkringliggende vannmasser og eventuelt kommer i kontakt med andre arter.

- Vi jobber med å utvide kunnskapsbasen, men ut fra hva vi vet i dag, er sjansen for at legemiddelet når sårbare områder lav.

Har du en nyhet du ønsker å dele eller sitter på tips om noe som skjer innen havbruksnæringen? Tips oss gjerne på redaksjon@kyst.no og merk emnefeltet med: “Tips”, så kontakter vi deg.