Forskere så ingen effekt av luselaser i tubenot
Forskere ved Havforskningsinstituttet har testet ut effekten av optisk avlusing med laser. Deres konklusjon er at det var ingen forskjell på merdene med og uten laser. Nå retter de en advarsel mot at avlusningsmetoder tas i bruk før metodene er godt nok vitenskapelig dokumentert.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
I en vitenskapelig artikkel som ble publisert digitalt torsdag i «Preventive Veterinary Medicine», beskriver forskere fra Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergen og Universitetet i Melbourne, Australia et forsøk der laseravlusing ble brukt i kombinasjon med en forebyggende metode (snorkelmerd), der lasernodene var distribuert i 3 av de 6 merdene på stedet. Forsøket ble utført i full kommersiell skala hos Bremnes Seashore.
Forsøket pågikk i 54 dager. Det var ved forsøkets slutt ingen forskjell i infestasjonstetthet av bevegelige lakselusstadier (preadult, voksen hann eller voksen hunn) i merder med eller uten lasernoder installert.
De påpeker også at mot slutten av forsøket var antall hunnlus i alle merdene nær den lovfestede maksimale grensen på 0,5 voksne hunnlus per fisk.
De skriver at lasernodene leverte et stort antall pulser i forhold til antall lus i merdene, noe som indikerer at det var mangel på dødelighet hos lusen, snarere enn mangel på måldeteksjon, som var den begrensende faktoren.
Antagelig, mener forskerne, er en sannsynlig forklaring på dette at de fleste laserpulser ikke resulterte i fjerning av en lus, enten på grunn av et ufullkomment deteksjonssystem som resulterte i laserskudd mot mål som ikke er lus (de påpeker at de ikke har tilgang til data om dette), eller fordi laserpulsen ikke er tilstrekkelig for å fjerne en riktig truffet lus.
De skriver at dersom alle pulser hadde vært effektive, burde de ha fjernet mellom 4 og 38 % av de mobile lusene hver dag.
De fant ingen effekt på laksevelferdsindikatorer som hudtilstand eller øyestatus.
Les også: Stingray raser mot forskning som konkluderer lav effekt på luselaser i tubenot
Etterlyser validering før bruk
- Som et resultat av lakselusutfordringene ser man at det et sterkt ønske om løsninger for å forhindre og kontrollere angrep, så nye teknologier blir typisk utviklet og kommersialisert raskt, uten streng validering, skriver de i paperet.
Derimot lister de flere eksempler på lusekontrollteknologier som de mener har blitt bredt brukt av industrien uten full forståelse av effekt eller konsekvenser for dyrevelferd.
- Disse inkluderer rensefisk (lite antall studier, for det meste dårlig replisert og i mindre enn kommersiell målestokk), og termisk og mekanisk avlusing.
I begge disse metodene mener de evidensgrunnlaget forbedrer seg, men de skriver det samtidig er for sent til å unngå uakseptable velferdsresultater, eller føre til uforsvarlige økonomiske investeringer i næringen.
- Riktig validering av nye teknikker før utbredt bruk er avgjørende for å opprettholde høye etiske, miljømessige og økonomiske standarder i bransjen. Og resultatene våre fremhever viktigheten av streng validering av nye teknologier under en rekke betingelser før utbredt implementering av industrien, konkluderer de.
- Les den vitenskapelige publikasjonen her: «Salmon lice survive the straight shooter: a commercial scale sea cage trial of laser delousing»
- Les Stingray sitt tilsvar her.
