Gikk grundig til verks for å teste notstyrke mot skarpe tenner
Sel og sjøløve er kjente inntrengere i merdene, mange steder i verden. I Norge er det en haifisk som har begynt å lage problemer. For å teste ut hva nøtene tåler har Garware laget seg en helt spesiell innretning.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Vi har tidligere skrevet om Garwares utvikling av nottyper som er mer slitesterke. Men en ting er å utsette noten for mekanisk drag fra en vekt, eller la en notvasker gå over den x antall tusen ganger. Skal man si noe om hva den tåler mot skarpe tenner som gnager og drar, må man angripe kvalitetstestingen med noe som oppfører seg som en kjeve.
- Man ønsket i utgangspunktet å teste nøtene for hva de kunne motstå av bitt fra sel og sjøløver. Derfor importerte man et sjøløvehode fra USA til fabrikken i India, for å studere nettopp det, forteller leder for Garware i Norge, Pål Korneliussen.
Sjøløvehodet ble scannet, deretter 3D-printet i metall, før man monterte det på en robot som kunne simulere bitestyrke og -mønster.
- Vi testet da de vanlige fibrene som brukes og fant ut at det var store forskjeller. Dermed har vi også kunnet utvikle nye nottyper som vi vet de er bedre til å motstå disse inntrengerne, sier han.
Pigghå
Fra Norge kommer det stadig flere meldinger om at haiarten pigghå lager utfordringer. Arten var svært tallrik i Norge etter krigen, men et stort fiskeri reduserte bestanden, kanskje så mye som til en femtedel. Nå har det vært forbudt med direkte fiske etter den i en del år, og det kan synes som om bestanden er i ferd med å ta seg opp igjen.
Forskningssjef for dyphavsarter og bruskfisk ved Havforskningsinstituttet, Ole Thomas Albert, bekrefter at arten er i fremgang.
Albert sier de også er kjent med at oppdretterne har større problemer med dette enn før, og regner med at dette kan forsterke seg i årene som kommer dersom bestanden fortsetter å vokse slik man antar.
Skarpe tenner som river
Fisken, som kan opptre i store stimer, vil kunne lukte en død laks på kilometers avstand.
- Om oppdretterne ikke er rask nok med å få dødfisk ut av merden, vil pigghå kunne gå løs på noten for å prøve å få seg inn til godsakene. Da kan den bite hull i noten og laks kan rømme ut. I tillegg vil laksen som er inne i merden kunne bli svært stresset av en eller flere pigghåer som svømmer rundt, sier Korneliussen.
Han påpeker at piggåen har sterke kjever og sakseformete tenner, noe som hjelper til med å kutte det de skal spise.
- Glatte, skarpe tenner kutter materialet når den samtidig drar bakover. I tillegg kan fisken riste sidelengs på hodet, og det hele blir en effektiv kutteinnretning.
Fra litteraturen har man kunne lese seg til at bitestyrken til en pigghå er på maksimalt 19,57 N, eller ca. 2 kgf (kilogramforce).
- Når man legger til trekkeffekten, kan man gange med 1,5–2,5, noe som gjør at et bitt kan påføre en kraft på opptil 5 kgf, sier han.
Utviklet ny nottype
For å sikre en bedre motstand mot at både sjøløver og pigghå skal komme seg inn, har man derfor utviklet en netting som bygger på den allerede kjente HDPE-teknologien, men med en blanding av polymere i fibrene. I tillegg kan den også leveres med en metalltråd i kjernen for ekstra styrke og stivhet.
- Noten er også stivere, slik at det ikke skal bli så lett for pigghåen å få godt feste for bittet, forklarer Korneliussen.
Vanlig nylonnot har gjerne en styrke på 1,5 kgf, mens de nyutviklede nottypene tåler over 8.
- VI har testen den med 800 bitesykler, og selv om noten da er skadet, er kjernen intakt, og det er ikke hull.
Også andre arter
Nå er de nye nøtene montert hos flere lakseoppdrettere, og man har også begynt å få henvendelser fra en på ny voksende næring, nemlig torskeoppdrett.
- Torsken er jo kjent som en havets Houdini, som aktivt kan gnage seg ut av en merd. Nå mener man jo at fisken etter hvert er blitt mer domestisert og ikke så rømmingsvillig, men flere vil nok gardere seg og vi har derfor fått henvendelser om mer rømningssikker not fra flere av aktørene, sier han.
