Fiskehelseansvarlig Brit Tørud fra Veterinærinstituttet snakket om velferdstrusler i laksens livssyklus under HI og Veterinærinstituttets seminar mandag. Foto: skjermdump.

- Har ikke vært tid til å tilpasse teknologien til biologien

- Utviklingen av nytt utstyr har gått fort, og det har ikke nødvendigvis vært tid til å tilpasse teknologien til biologien, uttalte fiskehelseansvarlig Brit Tørud ved Veterinærinstituttet under «Velferd for oppdrettsfisk»-seminaret i Oslo. 

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Konferansen som gikk av stabelen mandag var i regi av Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet, som en del av Forskningsdagene i Oslo. Brit Tørud tok for seg velferdstrusler i laksens livssyklus og hun sa at kampen mot lakselusen fort kan ta fokus bort fra andre ting som påvirker fiskehelsen.

Utviklingen har gått fort

- Det gjøres en veldig stor innsats for å holde lusetallene på oppdrettslaksen nede. Et av tiltakene er medikamentfri avlusning, sa hun, og poengterte at utviklingen av nytt utstyr har gått fort, og at det ikke nødvendigvis har vært tid til å tilpasse teknologien til biologien.

- De medikamentfrie behandlingsmetodene har ført til forhøyet dødelighet etter behandling, og man kan tenke seg at det å fjerne lusen med spyling og børsting eller oppvarmet vann er en tøff prosess for laksen. I tillegg så starter alle behandlingene med trenging og pumping, og det fører ofte med seg skader på laksen, understreket hun.

Kommersiell drift gir utfordringer

De første offshore-merdene påpeker hun har vært i drift en stund, men hun poengterer at man ikke vet enda om ekstreme værforhold kan få store konsekvenser for fisken.

- Her har fisken likevel stor plass, i forhold til lukket merd i sjø og i kar på land. For å gjøre produksjonen i lukket merd i sjø og kar på land lønnsomme, så må man øke tettheten, sa Tørud.

Kontrollerte forsøk sier hun viser at det er mulig å oppdrette laks i tettheter som er det dobbelte og tredobbelte av det som er tillatt i åpne merder i sjø, uten at det går utover fiskevelferden. 

- Kontrollerte forsøk er ikke det samme som kommersiell drift, og ved oppskalering til kommersiell drift kommer det flere utfordringer. Teknoligen blir mye mer komplisert, de som skal håndtere det kan mangle kunnskaper. Det hender også at vannstrøm forandres når enheten blir større, understreker hun.

Mer utfordrende med RAS-anlegg i sjøvann

Tørud sier at det er mye mer utfordrende med RAS-anlegg i sjøvann enn ferskvann.

- Det er noen som har prøvd, og en del har det gått veldig galt for. Mange laks har dødd, og det har blitt noen dyrekjøpte erfaringer. Nå er det så mange som sier “få fisken på land så er lakselusproblemene løst”. Kanskje det, men ikke helse og velferdsproblemene for laksen.

Teknologien mente hun kan løse mange problemer i dagens lakseoppdrett, men når det løses et problem, så oppstår det fort to nye.

- Kravene som fisken stiller til driftsmetoder må være sentralt i planleggingen av ny teknologi. Og når ting går feil, så må det publiseres, og gjøres kjent, slik at samme feilen ikke blir gjort flere ganger. 

Tanker om fiskens ve og vel sa hun ikke kan vente til ny teknologi er innflyttingsklar, men at det har lett for å bli litt for mye snakk og litt for lite gjennomføring av fiskevelferdsmessige tiltak i næringen.