Har kuttet produksjonstiden i sjø betraktelig

Det færøyske selskapet Hiddenfjord har gjort store grep i 2020 hvor de blant annet har sluttet med flyfrakt, kortet tiden i sjø ned og startet oppdrett på en av verdens mest eksponerte lokaliteter. Atli Gregersen, administrerende direktør og medeier i Hiddenfjord sier til Kyst.no i dagens juleintervju at de har store ambisjoner videre. 

Kortet ned fra 22 til under 14 måneder i sjø

Familieselskapet Hiddenfjord har bærekraft som deres viktigste verdigrunnlag. Gregersen sier de har lenge jobbet med langsiktige bærekraftige løsninger på luseproblemet.

- Blant annet bestemte vi oss i 2010 for å forsøke å korte tiden i sjøen ned per generasjon så mye som mulig. Før hadde vi laksen på lokaliteten omtrent 22 måneder. I 2020 har vi klart å korte samlet tid på lokaliteten til under 14 måneder, og har en dødelighet på under fem prosent.

Selskapet har delvis lagt vekt på å produsere stor smolt, men Gregersen sier de har også fokusert mye på å øke veksthastigheten i sjøen så mye som muligt. 

Han påpeker at de har passet på at smolten har hatt gode betingelser på settefiskanlegget, samt også fokusert mye på gode vekstbetingelser i merdene.

- Blant annet har vi benyttet en veldig god datastyrt fôringsstyring, som er basert på kamera og pellettelling, levert av det færøyske selskapet Faroe Sea.

Ny rekord

Gregersen sier de er stolte av at fortelle at de i disse dager slakter laks, som er 6,3 kg sløyd vekt.

- Det er bare 8,5 måneder siden smoltene ble satt i sjøen den 23. mars med en vekt på 820 gram. Vekstfaktoren VF3 er på 4.6, som er rekord med klar margin på Færøyene. Dødeligheten på denne fisken er 1.98 prosent, legger han til fornøyd.

- Ettersom Hiddenfjord har laksen så kort tid i sjøen blir luseproblemene mye mindre, fordi den siste perioden med laks på en lokalitet er den da lusen “har fått overtaket“ og tvinger oppdretteren til at gjennomføre tiltak som fører til forverret fiskevelferd, lavere vekst og høy dødelighet, forklarer han. 

Kan bedre forståelse av biologien

Lakseoppdrett er historisk sett en veldig ny næring, og Gregersen mener det ligger et enormt utviklingspotensial innenfor biologien til laksen. 

- Dette potensialet kan bli utløst med teknologiske fremskritt selvfølgelig, men det er også store gevinster i å hente bedre forståelse av biologien og hvordan oppdretterne hver for seg implementerer bedre biologiske driftsrutiner.  

- Det er samtidig et forbedringspotensiale i hvordan staten legger til rette, slik at det offentlige regelverket blir tilpasset til dagens og fremtidens behov. I noen tilfeller bør regelverket innstrammes, mens i andre tilfeller trenger man en oppmyking av unødvendige regler for å kunne utløse et ubrukt produksjonspotensiale, legger han til. 

Utfordringene for Hiddenfjord og havbruksnæringen mener han er i stor grad preget av lakselus. 

- De største utfordringene ligger i lusesituasjonen. Lusen setter dagsordenen på produksjonen. I 2020 måtte oppdrettsnæringen kjempe en veldig krevende kamp mot lakselusen. Igjen i år har dette ført til store tap i næringen. For det første er dødeligheten av avlusninger altfor høy. Alle avlusingene fører også til mye tapt produksjonstid, pga sulting før behandling og pga sviktende appetitt etter behandling. Veldig mye avlusning fører også til at sykdomssituasjonen forverres betrakteligt, sier han. 

Les flere Kyst.no saker om Hiddenfjord her. 

Vil stramme inn luseforskriften

Hiddenfjord har brukt rognkjeks som lusespiser siden 2014, og har høyt fokus på trivelsen og velferden til lusespiseren.

Gregersen sier de har veldig dyktige biologer og veterinærer, som har brukt mye energi på at finne gode løsninger på rognkjeks trivsel.

- Vi har klart å øke overlevelsen ganske kraftig. Våre erfaringer nå er at rognkjeksen fungerer bra fra november til juli. Men vi har dessverre også vært nødt til å bruke kjemiske behandlinger i noen få tilfeller, forteller han. 

Færøyene er et lite oppdrettsområde, og Hiddenfjord-sjefen påpeker det er slik at luselarver fra alle lokaliteter smitter alle de andre lokalitetene på Færøyene.

- Derfor jobber vi i Hiddenfjord også for at myndighetene på Færøyene strammer inn luseforskriften mer, slik at ingen lokaliteter på Færøyene skal ha så mye lus, at de sender noen vesentlige mengder luselarver til de andre lokalitetene, sier Gregersen. 

Sluttet med flyfrakt

På en konferanse arrangert av Bellona i Norge i 2019 ble flyging av laks kalt for: ”Klimabomben som forties”. For Gregersen og de ansatte i Hiddenfjord er bærekraft som tidligere nevnt deres viktigste verdigrunnlag. 

- Vi har i mange år fokusert på at vår lakseoppdrett i fjordene skal være i harmoni med hva naturen tåler. De siste årene er vi i Hiddenfjord blitt mer og mer bevisst på at vi alle, private personer, foretak og myndigheter, utover lokal bærekraftstankegang, også må ta vårt ansvar i en helhetlig global bærekrafts tankegang. 

Selskapet tok derfor en beslutning om å slutte med flyfrakt. 

- Laks er god mat med et relativt lavt CO2 utslipp. Men hvis du flyr laks til markedene rundt om i verden, så har du ansvar for en helt unødvendig stor økning i CO2 fotavtrykk, som vår klode ikke tåler. Vi sluttet derfor å fly laks den 10.10 i 2020, sier han fornøyd. 

Les også: Færøysk lakseprodusent er den første i bransjen til å stoppe all flyfrakt

Til søsternettstedet Fishfarmingexpert.com uttalte Gregersen at det var en utfordrende beslutning å ta for selskapet. Spesielt siden de er avhengig av eksportmarkedet, med eksempelvis 30 % av fisken deres som tradisjonelt blir sendt til USA. Selskapet sluttet imidlertid å bruke fly tidlig i oktober. Den sløyde fisken og laksefiletene blir nå ført til USA med skip, en reise på 12 dager. Les mer om dette her.

Verdens mest eksponerte lokalitet

Hiddenfjord har april i år startet oppdrett på nordsiden av Vågøy på lokaliteten Vikar. Etter det Gregersen vet, er dette verdens mest eksponerte lokalitet, hvis man tenker helårsdrift i bruk. 

- Vi har målt signifikant bølgehøyde på over åtte meter. Bølgene som kommer fra nordlige vindretninger, kommer direkte inn på lokaliteten. Bølgereduksjonen er kun på ca 10 %. Vi satte vel 60.000 fisk på 780 gram ut på denne lokaliteten i begynnelsen av april.

Vil øke smolttallet betraktelig neste år

Fisken ble slaktet i begynnelsen av november med en sløyd vekt på fire kilo og dødeligheten var 2,6 prosent. 

- Vi har dermed bevist, at det er mulig at sette stor smolt på slike lokaliteter på våren for å slakte dem i en akseptabel størrelse til høsten samme år. Vi har planer om at øke smolttallet neste vår betrakteligt, legger han til. 

Den eksponerte lokaliteten har satt mange nye krav til selskapet.

- Den er ikke lett ankommelig, ettersom det er nordavind på lokaliteten. Den ligger også relativt langt fra landbase. Vi ble derfor nødt til å utvikle flere fjernbetjeninger på lokaliteten. Derfor har vi investert i å få mobildekning i området. Vi har nå fullautomatisk fôring der, og vi får alle data. Bl.a bølgehøyde, oksygen og bilder fra anlegget, samt nøyaktig plassering av fôrflåte oversendt via internet, opplyser han.  

Se flott bildegalleri nederst i saken av den eksponerte lokaliteten Vågøy. Foto: Álvur Haraldsen. 

Gleðilig Jól

Julefeiringen på Færøyene forteller Atli skal være hjemme hos han selv, sammen med nærmeste familie.

- Vi skal ha både færøysk og dansk tradisjonsmat. 2 juledag har vi fermentert lam på færøysk vis og på julaften skal vi ha dansk julemat, der vi skal spise gås eller and som avsluttes med deilig og obligatorisk riskrem, sier Gregersen avslutningsvis.