HMY har startet produksjon av torskeyngel

Havlandet Marin Yngel (HMY) startet med en satsing på torsk tilbake i år 2000, og red på torskebølgen med produksjon av både yngel og matfisk, til det hele tok slutt i 2014.

- På siste generasjonen fikk vi faktisk torskeoppdrett til med god tilvekst, lav dødelighet, vi fulgte økonomiske tabeller med mer, men så fikk vi Francisella og da ga vi opp torskeoppdrett i sjø, forteller Roald Førde, finansdirektør i INC-Gruppen som eier HMY i Florø.

Selv om de sluttet å produsere yngel for noen år siden har de beholdt stamfisken, og har i dag femte generasjons oppdrettstorsk svømmende i karene.

-  Siden tipptipp-oldeforeldrene har mange egenskaper hos torsken blitt forbedret. Blant annet god tilvekst, mindre deformiteter, mindre hodesvinn, og større muskelfylde, samt at den er blitt mye tammere. Med torsken har man lykkes å skape et husdyr på få generasjoner, sier daglig leder i HMY Halvard Hovland til kyst.no.

- Det er sikkert mye mer som kan nevnes her, men det er disse tingene vi har notert oss og har undersøkt, legger han til.

Tror på ny næring med ny teknologi

Både Hovland og Førde har tro på at torskenæringen gjerne kan komme tilbake.

- Jeg tror også at man kan komme til å gjøre de samme feilene som ble gjort tidligere, da man gjerne kan tenke at det er en stund siden nedturen og at det sannsynligvis går bedre nå. Det har ikke jeg noen tro på, sier Hovland.

Førde tror det vil gå enda litt tid før investorene har glemt hva som skjedde når torskenæringen gikk under.

- Mye penger ble tapt, legger Førde til.

Hovland forteller han har tro på at dagens løsninger som utvikles innen lukket og semilukket produksjonsteknologi for laks, kan bane vei for torskeoppdrett i fremtiden.

-  Man må kontrollere miljøet om man skal lykkes med torskeoppdrett. Jeg har ikke særlig stor tro på en stor, åpen merdproduksjon av torsk, legger han til. Spesielt tilvekst og kjønnsmodning tror vi kan håndteres bedre ved lukket /semilukket teknologi da torsken er mer var for miljøsvingninger enn laksen, sier han.

- Gjennom de 17 årene vi har produsert stamfisk av torsk på land ser vi at stabile miljøforhold gir helt andre prestasjoner enn i tradisjonelle merder. Tilveksten er mye høyere på land, sykdom på land har vi ikke sett fra settefisk og til utvokst stamfisk. Selv med lite lys har vi nå utsatt kjønnsmodningen til fisken er over 20 kilo, legger han til.

Landbasert produksjon fungerer derfor godt og gitt høye nok priser vil torsk kunne fungere utmerket i RAS anlegg med integrert slakteri for en mer markedsorientert produksjon.

Ny stamfisk

Stamfisken har de altså holdt på, til tross av at ingen har kjøpt yngel de siste årene.

- Vi tenkte at det er for trist å skulle ødelegge materialet vi har fått til, og vil nå fornye det, nettopp fordi vi tror torskeoppdrett er en del av fremtidens akvakultur.

Stamfisk som er i anlegget har gått der i 4-5 år og har nådd 25 kilo.

- Vi tenker at den har gjort jobben sin og at yngre må komme til. For første gang siden 2014 produserer derfor nå yngel som kan leveres som yngel i vår 2018, og noe av denne skal brukes som stamfisk, sier Hovland.

Han legger til at de per i dag ser i dag et svært begrenset marked for torsk, men også at de ser noen få holder liv i næringen.

- Gjør man det riktig blir torsken en større del av norsk akvakultur etterhvert, sier Hovland.