Hva er en veterinær?

Veterinær er en beskyttet yrkestittel og tittelen «veterinær» kan kun benyttes av en person som innehar en autorisasjon fra Mattilsynet etter å ha gjennomgått en profesjonsutdanning innen veterinærmedisin som i Norge er 5 ½ år. I Norge er det bare én institusjon som utdanner veterinærer med et fullt studium, og det er NMBU Veterinærhøgskolen i Oslo, tidligere Norges veterinærhøgskole (NVH). Tittelen «fiskeveterinær» finnes ikke. Det finnes ingen «fiskeveterinærstudier», og en veterinær som arbeider med fisk har ikke lov til å kalle seg noe annet enn «veterinær».

Derimot finnes det også fiskehelsebiologistudier tilknyttet universitetene i Bergen og Tromsø, og kandidater som uteksamineres derfra oppnår tittelen «fiskehelsebiolog». Dette er også en lovbeskyttet yrkestittel. Det finnes altså to typer fiskehelsepersonell i Norge: fiskehelsebiologer og veterinærer.

Som veterinær kan man også ta en klinisk spesialisering innen fiskehelse i regi av European Board of Veterinary Specialisation (https://ebvs.eu). Den Norske Veterinærforening forvalter i tillegg en særnorsk spesialisering i akvakultursykdommer (https://www.vetnett.no/videreutdanning).

Introduseres tidlig for fisk

NMBU Veterinærhøgskolen underviser medisinske fag og fisk har en stor og sentral plass i utdannelsen av veterinærstudentene. I løpet av studiet, som tar 5 ½ år, introduseres studentene for fisk allerede første året i cellebiologiundervisningen. I deler av første og andre år, med hovedvekt på fagene anatomi, fysiologi og ernæring, undervises fisk med samme vekt som de tradisjonelle huspattedyrene. Veterinærstudentene må fra første stund lære seg å tenke komparativt.

For eksempel har oppbyggingen av tarmsystemet hos hund og fisk flere likhetstrekk enn forskjeller. I vår undervisning understreker vi likheten og trekker frem forskjellene der de måtte ha betydning. Fisk er ikke organismer som kommer fra en annen planet, men de har utviklet seg med felles opphav som pattedyr. I medisinsk forskning har sebrafisk fått stor betydning, og dette illustrerer med all tydelighet at mange forhold som gjelder for fisk også gjelder for pattedyr og menneske.

De samme forholdene går igjen i patologien, farmakologien og i infeksjonsmedisinen. I vår undervisning i disse fagene legges det tilsvarende vekt på fisk. I tillegg undervises samtlige veterinærstudenter i et eget kurs i fiskehelse hvor den praktiske delen av kurset er lagt til merdkanten. Dette kurset tar spesifikt for seg driftsforhold, produksjonssyklus, fôring og sykdom i oppdrettsnæringen.  

Viktigste produksjonsdyr

I det siste studieåret velger studentene en fordypningsretning hvor de kurses spesifikt mot fiskehelse, andre produksjonsdyr, hest eller smådyr. I tillegg skriver de en oppgave relatert til fordypningsretningen. Fordypningsåret gir dermed muligheten til å tillære seg mer kunnskap relatert til et enkelt fagområde. Den brede veterinærmedisinske kompetansen opparbeider studentene seg gjennom studiet som helhet.

NMBU Veterinærhøgskolen tar på aller største alvor at fisk er vårt viktigste produksjonsdyr, og dette reflekteres også i vår undervisning av veterinærstudenter gjennom hele studiet. Det er derfor et falsum at våre studenter bare «har et kurs om fisk i slutten av studiet».

Fiskehelse har dessuten alltid stått sentralt i norsk veterinærmedisin. Den første norske veterinærmedisinske doktorgraden omhandlet da nettopp også fiskehelse. Den ble skrevet av «dyrlæge» Carl Schwensen Aaser og er fra 1925 med tittelen «Gjeddepesten i 1923. Nogen undersøkelser over en infektionssygdom hos gjedden».

Vi håper vi med dette har oppklart en del forhold rundt hva som ligger i tittelen «veterinær» og hvilken bakgrunn innen fiskemedisin en veterinær utdannet ved NMBU Veterinærhøgskolen har.

Denne kommentaren er skrevet av: 

Erling Olaf Koppang, Professor i veterinærmedisinsk anatomi, dr.med.vet., Dipl. ECAAH, Leder, Den Norske Veterinærforening ved NMBU Veterinærhøgskolen

Håvard Bjørgen, Veterinær, doktorgradsstipendiat, Styremedlem, Den Norske Veterinærforening ved NMBU Veterinærhøgskolen. 

Les alle sakene Kyst.no har hatt om reseptrett nedenfor:

• - Like kompetente som veterinærar til å skrive ut medisin
• Nå må helseministeren svare Stortinget i reseptrett-saken
• - Departementet tror de kan berolige fiskehelsebiologer
• - Fiskehelsestudenter fortviler: - Hva kommer til å skje med oss?
• - EU-vedtak ryster fiskehelsebiologer - frykter de kan miste hele reseptretten
• - Vil ikke påvirke forbruket av antibiotika
• - Tap av reseptrett =underkjenning av fiskehelsekompetanse
• - Vil føre til en nedgang i prestisje og attraktivitet for fiskehelsestudiet 
• - Vi er trygge på at fiskehelsen fortsatt blir godt ivaretatt
• Kan få forbud mot å skrive ut antibiotika-resepter

Har du en nyhet du ønsker å dele eller sitter på tips om noe som skjer innen havbruksnæringen? Tips oss gjerne på redaksjon@kyst.no og merk emnefeltet med: “Tips”, så kontakter vi deg.