Hva må oppdrettskveite spise for å være sunn og frisk?
I et nytt prosjekt skal HI-forskere sjekke hvilke ernæringsbehov oppdrettet kveite har, og hvilken type fôr som gjør at fisken vokser best mulig og har det bra.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
For at oppdrettet kveite skal vokse optimalt og ha god helse er riktig fôrsammensetning viktig. I et nytt prosjekt skal forskere undersøke hvilket fôr større kveite trives best med. Det skriver Havforskninsinstituttet på sine sider.
Omtrent 2000 kveiter blir satt ut i ulike kar ved HIs forskningsstasjon i Austevoll.
- For å drive oppdrett med kveite trenger vi kunnskap om hvilken sammensetning av næringsstoffer i fôret som er det optimale for fisken, forteller prosjektleder Øystein Sæle.
- Det er første gang vi gjør fôringsforsøk med kveite i så stor skala, og dette prosjektet vil bidra til enda bedre kunnskap om kveiteoppdrett i Norge.
Fisken får forskjellige typer fôr
I Austevoll har forskere arbeidet med oppdrett av kveite i flere tiår. Blant annet har de undersøkt hvordan levende-fôr skal behandles og gis til kveitelarvene for å få til en stabil yngelproduksjon.
Nå skal forskerne finne ut hvilket fôr som er best for større kveite. Når forsøket starter er kveitene ca 300 gram, og skal fôres opp til ca 1,3 kilo.
Det første forsøket varer i et år. 12 ulike typer fôr som inneholder forskjellige sammensetninger av proteiner, fett og karbohydrater skal gis til ulike fiskegrupper.
- For å være sunn, frisk og vokse godt trenger fisken den riktige balansen mellom fett og proteiner, sier Sæle.
Karbohydrater er ikke en naturlig del av kveitas diett, men er ofte en del av bærekraftige fôringredienser som brukes. Derfor skal forskerne også sjekke hvor mye karbohydrater kveita takler i kostholdet sitt.
Merker og videoopptak gir informasjon om fisken
Kveitene blir merket med såkalte PIT-merker, som sender ut en unik kode når et magnetfelt settes opp og gjør at forskerne kan følge nøye med på hver enkelt fisk over tid.
Merkene gir forskerne viktig informasjon om fiskens velferd under fôringsforsøkene.
- Merkene gir oss data om vekst, ernæringsstatus og helseutvikling på individnivå i motsetning til å forholde seg til gjennomsnitt i en gruppe. Det styrker analysene våre, og vi kan redusere antall forsøksdyr, forklarer Sæle.
Forskerne skal også filme kveiten når den får mat, for å sjekke om forskjeller i vekst kan ha noe med appetitt å gjøre.
- Vi er spent på å følge med på hva som skjer når kveita spiser, sier forskeren.
Veies ofte
I løpet av forsøket skal fisken veies jevnlig.
- Vi veier fisken ofte for å se om den har forskjellig preferanse for fôrsammensetning ved forskjellig størrelse, sier forskeren.
- For eksempel er det mulig den trenger mer protein når den er en liten kveite på 300 gram, enn når den er 1 kilo, forteller forskeren.
Helsesjekk til høsten
Til høsten blir flere fisk fra hvert kar tatt ut og analysert.
- Da skal vi se på energistatus, om den får i seg nok mineraler og ikke minst undersøke fiskens helsetilstand, sier Sæle.
Det samme skal forskerne gjøre når forsøket er ferdig i mai neste år.
- Deretter starter et nytt forsøk med kveiter på 300 gram, og da skal vi se på hva de trenger av mineraler og vitaminer i fôret, sier Sæle.