Jakter på nye omega 3-kilder
Hjerteceller fra laks pulserer under mikroskopet. De skal hjelpe forskerne å finne ut hva livsviktig omega-3 betyr for fisken og for oss.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
– Nå kan vi gjøre forsøk på cellene som vi ellers måtte brukt levende dyr for å gjennomføre, sier Tone-Kari Østbye til forskning.no.
Hun er forsker ved matforskningsinstituttet Nofima på Ås og veileder for Kehan Yi.
– Kehan har arbeidet med å forbedre cellekulturene. At vi kan se dem banke under mikroskopet, viser at de oppfører seg omtrent som cellene i hjertet på en levende fisk, sier Østbye.
Frisk fisk
Mange cellekulturer har levd sitt eget liv i laboratoriet i generasjon etter generasjon. De kan endre seg, bli annerledes enn cellene i dyret de opprinnelig kom fra. Ikke så i dette tilfellet.
Målet med disse forsøkene er å gjøre livet bedre også for alle laksene som lever i merdene til oppdrettsnæringen. Når disse laksene får det bedre, får også vi mennesker det bedre.
– En syk fisk er ikke en god matfisk, sier Østbye. Sammenhengen peker på et viktig stoff: omega-3-fettsyrer. Omega-3-fettsyrer er viktige for både laks og folk. Kroppen kan ikke lage dem selv. Vi må få dem i kosten.
Hjernen trenger dem for å lage det hvite stoffet som isolerer nervene. Øyet trenger dem. Men kanskje viktigst: Hjertet trenger omega-3.
– Hjertet bruker omega-3 for å skaffe energi til hjerteslagene, forteller seniorforsker Bente Ruyter. Hun er en av flere på Nofima som kan dra nytte av forsøkene med hjerteceller under mikroskopet.
Fôrkrise
Ruyter arbeider for å løse en krise i oppdrettsindustrien, en krise som har bygget seg opp over de siste 20 årene: mangel på omega-3 til oppdrettsfôret.
– Oppdrettsnæringen har vokst over hele verden, mens tilgangen på omega-3 har vært den samme, sier Ruyter.
Hvor kommer omega-3 fra? Først og fremst fra fiskeolje av villfisk fra Sør-Amerika og Nord-Atlanteren, men også i biprodukter fra fiske, deler som ikke brukes i matproduksjonen.
– Krisen forsterkes av at vi mennesker spiser omega-3 direkte. En god del av produksjonen går til kapsler som selges i helsekostforretninger og andre steder, sier Ruyter.
Når fisken får raps
– For 20 år siden kom 90 prosent av alt fiskefôret fra kilder i havet. I dag er bare tredjedelen tilbake. Fiskemel er erstattet med planteprotein, og fiskeolje med planteolje, vesentlig rapsolje og plateprotein, sier Ruyter.
Hva skjer med en laks som lever på raps? Svaret er viktig både for laks og folk som spiser laksen.
– Rapsolje inneholder ikke marint omega-3. Den inneholder en annen fettsyre, nemlig omega-6, forteller Ruyter.
Men fisken trenger mer omega-3 fra havet enn omega-6 fra planter på land. Og den trenger spesielt omega-3 til hjertet.
– Omega-3 gir ikke bare laksehjertet kraft til å slå. Det gir også hjertet motstandskraft mot sykdommer, sier Ruyter.
Sykdommer i laksehjertet er et stort problem for oppdrettsnæringen. Ett virus gir det som kalles hjertesprekk, eller kardiomyopatisyndrom. Viruset angriper veggen i forkammeret til hjertet. I verste fall kan fiske blø i hjel.
– Omega-3 betyr i det hele tatt mye for helsa til laksen. Det er spesielt viktig når de unge fiskene, smolten, skal flyttes fra ferskvann og over i merdene. Det er en tøff overgang for dem, understreker Ruyter.
Hvor lite er nok?
Hun og kollegene hennes prøver nå å få svar på spørsmålet: Hvordan kan oppdrettsnæringen møte fôrkrisen og mangelen på omega-3?
– Vi jobber fra to ender. Den ene enden er å få fisken til å klare seg med lite omega-3. Den andre enden er å skaffe omega-3 fra nye kilder, sier Ruyter
For å begynne i den ene enden: Hvor lite omega-3 kan fisken klare seg med? Forskerne vet ennå ikke svaret.
– Dette er det store spørsmålet vi arbeider med. Av og til klarer fisken seg bra. Andre ganger øker dødeligheten uten at vi forstår hvorfor, sier Ruyter.
Genmodifisert raps
Den andre måten å løse fôrkrisen på er å finne nye råstoff som inneholder omega-3.
– Mikroalger er én mulighet. Det er en god kilde til omega-3, men det vil fortsatt ta tid før mikroalger kan produseres i stor skala, sier Ruyter.
En annen mulighet er å bruke krill og andre krepsdyr, men det spises også direkte av mennesker. Derfor er det dyrt. En tredje mulighet er å genmodifisere raps og soya og andre organismer, slik at de produserer omega-3.
– Det forskes intenst på dette, særlig i Storbritannia og USA. Dette er foreløpig bare på forsøksstadiet, og reglene for dyrking er strenge, sier Ruyter.