Kristoffer er 20 år og allerede lokalitetsleder

Akvakulturnæringen er en mangfoldig næring som består av hele 33 759 ansatte. Kyst.no har i sommer hatt et sommerintervju i uken, hvor vi i denne spalten ønsker å gi et lite innblikk i hverdagen til de som jobber i havbruksnæringen. I ukens sommerintervju kan du lese mer om hva som gjør at nettopp Kristoffer Karstensen har havnet i denne næringen.

Droppet barnehagen

20-åringen forteller at han begynte å jobbe i næringen offisielt i 2014, men påpeker han har gått på merdkanten så å si hele livet. Han droppet gjerne barnehagen for å være med faren og onkelen på jobb i familieselskapet E. Kartstensen Fiskeoppdrett.

- Det var fascinerende å se store båter som kom og hentet laksen, som deretter ble solgt til mange ulike land. Tanken på at faren og onkelen min produserte laks som havnet i hele verden var så kult, så jeg skjønte tidlig at det var dette jeg også ville drive med, forteller han. 

Oppdrett i snart 50 år

Familien har drevet med oppdrett siden 1971, da startet bestefaren til Karstensen med lakseoppdrett. Han lærte mye om næringen og fant ut at dette var en næring han ville gå inn i.

- Jeg har jobbet på merdkanten hele livet, og hatt det like gøy på jobb hver dag, noe som gjorde valget lett da jeg skulle velge utdanning etter ungdomsskolen.

Vær og vind

Kartstensen er ingen stereotypisk 20-åringen, og har allerede mye ansvar ettersom han er lokalitetsleder på Grunnsøya utenfor Florø, for både E. Karstensen Fiskeoppdrett og Marø Havbruk.

- Det kjekkeste er at jeg får jobbe ute hver dag og oppleve naturen på sitt beste og verste. Storm eller sol, natt eller dag, det er ingen unnskyldning for å ikke gå ut å skape det flotteste produktet som finnes. Det er helt fantastisk å kunne følge laksen fra liten smolt til den ligger på middagstallerkenen, sier han fornøyd. 

Arbeidshverdagen starter med å ta en sjekk på anlegget, for å se at alt står bra til i nøtene osv. 20-åringen er som oftest med på alle arbeidsoppgavene, slik som telling av lus, håndtering av dødfisk, vasking, fôring, og andre dagligdagse arbeidsoppgaver.

- Jeg vil tørre å kalle meg selv litt over gjennomsnittet engasjert, og liker å prøve nye ting for å gjøre laksen enda bedre.

Han mener det er viktig at alle som jobber i næringen burde være på merdkanten, enten man er lærling eller sjef.

- Det å ha kontakt med fisken er veldig viktig, slik at man ser hvordan alt fungerer i praksis. Derfor synes jeg det å jobbe som lokalitetsleder er veldig spennende, for jeg får være med på alt fra lusetelling til store beslutninger.

Strekker seg langt

Den største utfordringen er lus, ettersom den krever mye tid og penger for næringen.

- Det viktigste målet mitt når jeg startet som lokalitetsleder på Grunnsøya var å ha null avlusing, noe som krever mye tid og energi.
Han håper på å oppnå målet ved bruk av laser fra Stingray og rensefisk. Det er tidkrevende å pleie rensefisk slik at den har det best mulig og fungerer mest mulig effektivt, men det er en viktig jobb. Videre sier han at å produsere laks kan i seg selv være en utfordring.

- Skal en produsere den beste laksen som mulig, kan man ikke stemple inn kl 8 og stemple ut kl 15. Man må gjøre det som trengs for at laksen skal ha det best mulig, om det er natt eller dag spiller ingen rolle.

Han sier videre at man må være villig til å strekke seg ekstra langt, for å få det beste resultatet.

- Rette veien å gå 

Han er stolt av laksen og næringen nettopp fordi det er en fantastisk næring som produserer sunn og bærekraftig mat på en miljøvennlig måte. Han mener det bør reklameres enda mer for det de driver med, og hvor bra oppdrettsnæringen er.

- Vi bør vise at måten vi produsere mat på er den rette veien å gå, og at havet er en stor ressurs til matproduksjon. I dag blir denne ressursen brukt alt for lite. 

- «Laks er viktig for» er en veldig god kampanje som vi må fortsette med, slik at alle får lære om hvordan næringen fungerer, og hvor bra det vi gjør faktisk er. Det er ingen matproduksjon som er så streng som i oppdrettsnæringen, og det er viktig å få fram til folk at vi faktisk har veldig strenge krav som må følges. Blir ikke dette gjort, mister vi løyve til å produsere laks, forteller han. 

Bedre fiskevelferd

Karstensen forteller videre at teknologien gjør at arbeidsoperasjoner blir lettere å utføre, og det blir enklere å overvåke fisken, alt i fra automatisk lusetelling til biomassemåling.

- Avansert utstyr som luselaser gjør at vi kan kontrollere lusen uten noe som helst behandling av fisken, samtidig som vi får oversikt over lusebestanden i merda, uten å forstyrre fisken.

Dette mener han gir dem bedre fiskevelferd, og de lærer mer om laksen og dens utfordringer.

- I tillegg har det blitt gitt mange utviklingstillatelsere, slik at næringen får prøvd ut andre metoder å drive oppdrett på. På den måten kan vi bli enda bedre på det vi gjør. Det skjer også mye spennende innen fôrbransjen, det blir forsket på mange ulike måter å gjøre fôret enda mer bærekraftig på, noe som vil gjøre næringen enda bedre, sier han og legger til at det er utrolig spennende å være med på denne utviklingen. 

Les også de tidligere sommerintervjuene vi har gjort: 

• Driver med både laks og boogie woogie
• Lakseguide for tyskere som ikke kan et kløyva ord engelsk
• Valgte havbruk foran elektro
• Bitt av basillen allerede som 13-åring
• Mil etter mil med fisk i tankene
• Har fokus på digitale medier i havbruksnæringen