Lusesenteret har vunnet viktige slag, men ennå ikke krigen

Arbeidet ved lusesenteret ble startet i 2011, og prosjektperioden på åtte år er snart over. Senteret ledes av Frank Nilsen, professor ved UIB, og er finansiert av Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Nilsen var en av foredragsholderne under aqKva-konferansen i Bergen torsdag, der han snakket om senterets betydning. 

Kyst.no tok en prat med Nilsen i forkant av konferansen og viste oss forskningslokalene. 

Han påpekte at i løpet av årene har forskningen ved senteret lagt et viktig grunnlag for fremtidens lusearbeid, og allerede fra oppstart var forventningene til senteret store.

- Det er mange som tenkte at lakselusproblemet praktisk talt var løst, som følge av en slik bevilgning. Et halvt år så er man ferdig tenkte de, men det er klart at det er ikke så lett, utdyper han. 

Årlig mottar senteret og Nilsen mellom 50 og 100 telefoner fra folk i næringen som spør om alt mulig, også om de har løst problemet med lakselusen.

- Det står ingen plass i vår søknad at vi skal løse luseproblemet, vi skal være en av aktørene som skal bidra til å bedre det, understreker Nilsen til Kyst.no.

Han presiserer at forskningen som blir gjort ved senteret skal lede frem til nye produkter eller forbedring av eksisterende produkter, og det er bedriftspartnerne i senteret som bestemmer om de ønsker å ta arbeidet videre og lage et produkt. Rent vitenskapelig har de gjort mye sier Nilsen og det er kommet 7-8 patenter og noen kommersielle produkter ut av dette.

Store fremskritt på å forstå lakselusen

Senteret har oppnådd mye, og forskeren forteller at de har fått gjort alt de lovet å gjøre før oppstart, og mer til.

Det har vært knyttet stor aktivitet til å prøve å forstå lakselus bedre, og han forteller at her har forskerne gjort store fremskritt. Blant annet har de funnet ut at lusen ikke har så mange stadier slik man først trodde, og at den vokser annerledes enn en del andre dyr. I tillegg har de forbedret sin kunnskap om hva som skjer i fisken når lusen slår seg ned på den, og hva som skjer i lusen når den går fra å være larve til dyr som beiter på fisk. Biologiske egenskaper med lusen, spesielt knyttet til hvordan lusen er i stand til å gjenkjenne laks, har også blitt forsket på.

- Det er en god del ting vi har gjort som har bragt kunnskap mye lengre fremover, kunnskap som ikke har vært tilgjengelig tidligere. Det vil jo lette arbeidet i fremtiden med å finne gode bærekraftige løsninger på lakselusproblemet.

Genetisk merket lus

Trafikklyssystemet sier Nilsen er noe de har jobbet en del med, og forteller at de har utviklet metodikk som kan være nyttig å bruke i fremtiden for å validere spredningsmodeller.

- Vi har testet ut muligheten for å sette ut genetisk merket lus, for å spore lusen i naturen. Du kan tenke deg at de feks blir plantet ute i et oppdrettsanlegg, og disse lusene produserer avkom som man kan spore. Da kan man gå på andre anlegg og samle de opp og se hvordan de forflytter seg i vannmassene.

I tillegg forteller Nilsen at de har studert smittedynamikk ved å testet om det var mulig å smitte opp et anlegg i felt med lus som var produsert i lab.

- Det greide vi, det hadde jeg aldri trodd vi skulle få til.

Vaksine mot lus

Vaksine mot lakselus er noe forskerne har viet mye tid til opplyser Nilsen, men dette er vanskelig arbeid. Flere testvaksiner har blitt testet i kliniske studier påpeker han, omtrent 20-30 testvaksiner så langt, men forskerne har enda ikke kommet frem til noe som fjerner lusen. Derfor er de interessert i å jobbe videre med dette, da gevinsten er stor dersom man får det til.

Les mer om lusesenteret og deres arbeid så langt i Norsk Fiskeoppdrett nr 1/2019