- Mangelfull kunnskap rundt effekten av lusebehandlinger

Torp var på plass under lusebehandlingsdebatten som ble holdt på Litteraturhuset i Bergen og forteller til Kyst.no at det fortsatt er store kunnskapshull når det gjelder faktiske konsekvenser på ville organismer.

- Realiteten er at vi fortsatt ikke aner om lusemidlene er skadelige for reker, fisk eller andre marine organismer i miljøet rundt anlegget eller områdene der behandlingsvann dumpes.

Hun påpeker at det må utføres krevende, kostbare og tidkrevende feltforsøk dersom man skal få gode svar.

- Vi mener derfor det er helt nødvendig å anvende føre-var prinsippet og forby utslipp av lusebehandlingsmidler direkte i sjøen før denne kunnskapen er på plass.

Fornuftig å totalforby utslipp

Dagens regelverk rundt bruk og utslipp av lusemidler sier hun ikke er på langt nær godt nok til å ivareta føre-var-prinsippet om miljøeffekter av lusebehandlingsmidler.

- Fravær av bevis for miljøskade er ikke det samme som bevis for ingen miljøskade, understreker hun.

På bakgrunn av dette mener Bellona at det er avgjørende at det kommer på plass krav som hindrer utslipp av medikamenter og behandlingskjemikalier til naturen.

- De foreslåtte innstrammingene i forskriften går i positiv retning med tanke på miljøeffekt, men er ikke på langt nær restriktive nok. Med den manglende kunnskapen som er i dag vil et totalforbud mot utslipp av lusemidler være den eneste fornuftige praksisen. Det er dette regelverket må gjenspeile.

Fortsatt behov for medikamentelle behandlinger

Torp påpeker at selv om det er stort fokus på reduksjon av bruk av medikamentelle behandlinger mot lakselus vil det fortsatt være behov for å benytte disse behandlingene fremover.

- Siden bruken av kjemikalier til behandling aldri vil kunne fjernes helt, må vi angripe problemet på en helt annen måte og gjøre noe med hva som skjer etter bruk i stedet.

Ifølge Torp må dette innebære en form for oppsamling og nøytralisering av virkestoffet før behandlingsvann slippes til omgivelsene. Her er det eksempelvis én løsning under storskala testing sier hun som forventes kommersielt tilgjengelig i løpet av et par år.

- Dette viser at det teknologisk er mulig, men det er behov for midler som stimulerer til fortgang i utviklingen.

Må ta hensyn til fiskevelferd

Stian Mørch Aaen er forsker på lakselusmidler i Solvay. Han deltok også i debatten og forteller til Kyst.no at det alltid er mulig med forbedringer og henviser til regelverket slik det er i dag. Samtidig som man skal ta hensyn til miljø sier han man må også tenke på fiskevelferd.

- Både veterinærer og fiskehelsebiologer er enige om at merdbehandling er det beste behandlingsformen for fisken. Man unngår trengning og pumping som er veldig stressende for den. I tillegg blir både not og ringer behandlet.

Aaen mener det er positivt at departementet løfter utfordringer med medikamenter i oppdrettsnæringen og uklarheter i regelverket.

- For å skape en bærekraftig oppdrettsnæring trenger vi alle gode tiltak mot lakselus som har liten påvirkning på miljøet. Vi mener fortsatt at H₂O₂ representerer et av de aller tryggeste alternativene både fiskevelferdsmessig og miljømessig, også med et lavt CO₂-avtrykk sammenlignet med mekanisk avlusing, spesielt termisk.

Kan ikke generalisere

Likevel påpeker han at Solvay ser seg uenig i det konkrete forslaget om innstramming.

- I nærheten av rekefelt har vi forståelse for bruken av føre-var-prinsippet, men vi vil samtidig være tydelige på at det konkrete forslaget om innstramming ikke kan gjøres generelt. Forholdene langs kysten varierer fra lokalitet til lokalitet, fra område til område, og kunnskapen vi har i dag tilsier at det er lav risiko for at skadelige nivåer av H₂O₂ kommer i kontakt med sårbare stadier av reker og andre arter i naturen.

Derfor mener Solvay at dersom regelverket skal strammes inn må det gjøres spesifikt og ikke generelt. I tillegg understreker de at gytefelter for torsk bør vurderes separat fra rekefelter, da lusemidlers påvirkning på torsk og reker er høyst forskjellig.

Ulike legemidler må også differensieres, sier han videre, både når det gjelder bademidler og fôrmidler. De har ulike egenskaper tilføyer han og kan dermed ikke sidestilles i regelverket.

- H₂O₂ er et naturlig forekommende stoff, det finnes i regnvann, sjøvann, og i alle levende organismer. Et vannmolekyl med et ekstra oksygenatom som brytes ned i sjøen til vann og oksygen. Det har ikke miljøgiftegenskaper, sier han avslutningsvis.